– Det er blitt veldig kostbart for oss å stille nødvendige garantier. Og det låser opp veldig mye kapital vi heller kunne ha brukt til å vokse, sier Torunn Tronsvang.
Hun er daglig leder i reisearrangøren Up Norway. Selskapet skreddersyr turopplevelser for i all hovedsak utenlandske gjester.
– I vår bransje, der lønnsomheten i utgangspunktet er lav fra før, blir det ekstra krevende. Det er en utfordring å få en bank eller et forsikringsselskap til å stille garanti. Beløpet vi må låse opp på konto øker jo mer vi selger. Dermed låser det opp mer og mer kapital. Renten på garantibeløpet banken stiller, er høy, og kostnaden blir høyere jo mer vi selger, sier hun.
Med lån fra staten
Også Audun Pettersen, direktør for Reiseliv i hovedorganisasjonen Virke, mener det haster å få på plass en ny reisegarantiordning som sikrer større forutsigbarhet rundt fastsettelsen av garantipliktig beløp.
Pettersen viser til det offentlige Reisegarantiutvalget, som i november 2021 kom med sin rapport. I utvalgets mandat het det blant annet at dagens reisegarantiordning har vist seg å ha flere svakheter, blant annet at kravet til garantier er kostbart for pakkereisearrangørene, at stilte garantier i enkelte tilfeller har vært utilstrekkelige og at det under pandemien oppsto tvil om avbestillingstilfeller er omfattet av reisegarantien.
Kjell Ingolf Ropstad mener avlyste feriereiser ikke er dekket av garantiordning
Rapporten ble sendt på høring frem til 15. august i fjor. Brorparten av høringsinstansene, inkludert Virke og NHO, støttet en ny reisegarantiordning basert på et kollektivt fond på 350 millioner kroner lånt av staten, kombinert med halverte individuelle garantier fra aktørene og supplert med et bidrag på 0,28 prosent av prisen reisen koster fra hver sluttkunde, altså den reisende. Så skal lånet nedbetales over syv år.
– Vi er skuffet over at det tydeligvis ikke er tatt noen beslutning om hvordan regjeringen skal følge opp dette arbeidet, sier Pettersen i Virke.
– Vi deler den utålmodigheten, sier Kjersti Aastad, politisk rådgiver i NHO Reiseliv.
– Og vi opplever at våre medlemmer på toppen av å betale banker eller forsikringsselskaper kostbare garantier, også får krav om at det må stilles ytterligere garantier til kredittkortselskapene, sier hun.
–Veldig uheldig
– Ja, vi hører også historier om dobbeltgarantier der både vi og kortselskaper krever dette. Det er veldig uheldig og betyr kraftig økte kostnader og press på likviditeten for reisearrangørene. Jeg har stor forståelse for at mange synes dette blir mye, sier Aki Johannes Viitala, forretningsføreren for Reisegarantifondet.
– I tillegg er det nå blitt slik at det er få forsikringsselskaper som vil stille garantier for reisearrangører, samtidig som bankene er blitt veldig dyre i etterspillet av pandemien. For en lavmarginbransje som forsøker å komme på bena igjen etter pandemien blir det krevende, erkjenner han.
Det store spørsmålet er hvordan et nytt reisegarantifond skal se ut. Viitala viser til at flere av de store turoperatørene ikke støtter etableringen av et offentlig fond fordi det både blir dyrt, ikke minst administrativt, når det skal hentes gebyr fra kundene som så skal videresendes til fondet.
– Dessuten vil et fond på 350 millioner kroner kunne tømmes nær sagt over natten dersom en av de store aktørene skulle gå konkurs. Det har vi sett både i England, med konkursen i Thomas Cook, og i Danmark med en annen aktør.
Han sier at det viktigste nå er å bygge opp et fond som er solid, og at den beste løsningen er å etablere en ordning der staten stiller som garantist for garantier gitt av forsikringsselskaper og banker.
– Det ville gjort det enklere å få stilt garanti, samtidig som kostnadene ville blitt lavere, sier Viitala.
Venter på EU
Barne- og familiedepartementet kan ikke si når en ny reisegarantiordning er på plass.
– Dette er en stor og vanskelig sak som reiser mange spørsmål. Departementet jobber med å vurdere hvordan Reisegarantiutvalgets rapport skal følges opp, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).
– Er det lagt en tidsplan for fremleggelse av et forslag om utformingen av ny reisegarantiordning?
– En fremdriftsplan er ikke klar. Tidsplanen vil være avhengig at hvilke valg som tas.
– Stemmer det at årsaken til dette er at departementet avventer en revidering av EUs pakkereisedirektiv?
– Det er foreløpig uklart hva slags endringer i pakkereisedirektivet Europakommisjonen vil foreslå. Det er sannsynlig at endringene vil nødvendiggjøre endringer i pakkereiseloven. Dersom departementet konkluderer med at det er nødvendig med lovendringer for å forbedre reisegarantisystemet, kan det være aktuelt å utarbeide forslag til endringer, samtidig med gjennomføring av endringer i pakkereisedirektivet, sier Toppe.
– Hvordan stiller regjeringen seg til å bidra med et lån på 350 millioner kroner til etableringen av et kollektivt reisegarantifond?
– Dette har ikke regjeringen tatt stilling til ennå.
– Veldig urettferdig
Torunn Tronsvang i Up Norway er utålmodig. Også hun stiller seg bak modellen med et kollektivt fond der garantikravene blir redusert samtidig som kundene må ta sin del av kostnaden.
– Vi mener det er en god løsning. I dag er det slik at vi betaler store deler av kundenes forhåndsbetaling videre til hoteller, transportører og leverandører av opplevelser. Samtidig må vi garantere for samme beløp. Det er et system som er veldig ufordelaktig og urettferdig, og det haster å gjøre noe med det, mener hun.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.