Annonsørforeningen (Anfo) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har siden i fjor høst gått gjennom over 2000 nettsider som promoterer eller produserer falske nyheter.

På disse nettsidene fant de annonser fra totalt 91 norske seriøse annonsører.

«Falske nyheter»-begrepet brukes som oftest om informasjon som fremstilles som nyhetssaker, men hvis hensikt er å villede, forfalske eller påvirke.

– Vi har sett særlig siste året at mye av annonsekronene tilfaller aktører de absolutt ikke burde tilfalt. Programmatiske kjøp, der annonser følger spesifikke målgrupper, gjør at du som annonsør ikke har kontroll på hvilke nettsider du ender opp på, sier administrerende direktør Jan Morten Drange i Anfo.

Norske annonser på Breitbart

Sidene med falskt nyhetsinnhold som er gjennomgått står på listene til de omfattende databasene Storyzy og Politifact, og er stort sett amerikanske.

Storyzy har på oppdrag fra Anfo og MBL skannet over 2000 nettsteder etter norske annonsører. I andre del av prosjektet har Anfo og MBL selv overvåket rundt 300 nettsteder som finnes på Politifacts liste med rundt 300 «falske nyheter»-nettsteder.

Blant de kontroversielle nettstedene det ble funnet norske annonser på, er det høyreorienterte nettstedet Breitbart.

– Breitbart er en kjent gjenganger, men det er langt ifra det verste vi finner. Vi har foreløpig funnet 91 annonsører, men det er sannsynligvis mange flere, sier Drange.

Ifølge Anfo og MBL er de fleste annonsørene som har dukket opp i deres undersøkelser ikke klar over at annonsene deres vises på de kontroversielle nettstedene.

Drange i Anfo sier at årsaken til at noe slikt kan skje er den økte populariteten til programmatisk kjøp av målgrupper for annonser, uten bevissthet på hvilke omgivelser man opptrer i.

– Dersom en norsk annonsør er på et nettsted med falske nyheter og er bevisst på det, har hverken Anfo eller MBL problemer med det. Men vi får tilbakemeldinger på at mange ikke er oppmerksomme på dette, og ikke ønsker å profilere seg på slike steder, sier Drange.

Youtube-skandaler

Fagsjef Geir Engen i MBL påpeker at 2017 var et år som florerte av tilfeller der seriøse annonsører ble vist i forbindelse med uønsket eller kontroversielt innhold.

Fagsjef Geir Engen i Mediebedriftenes Landsforening.
Fagsjef Geir Engen i Mediebedriftenes Landsforening. (Foto: Gunnar Lier)

Mest omtalt ble kanskje skandalene hos Youtube, der eier Google havnet i hardt vær etter at reklamefilmer fra både norske og internasjonale selskaper dukket opp før Youtube-videoer med ekstremt innhold.

Her i Norge ble reklamefilmer for Forsvaret spilt av i forkant av videoer med nazistisk innhold. Også reklamefilmer fra Telenor, Maxbo, Orkla og Nissan dukket opp før videoer med hatytringer og ytterliggående meninger.

Internasjonalt trakk store annonsører som AT & T, Verizon, Volkswagen, McDonalds, L’Oreal og Marks & Spencer sine reklamekjøp fra Google i kjølvannet av Youtube-skandalen.

– Vi er opptatt av å avdekke problemet, og fremheve at det finnes kvalitetsmedier man kan annonsere hos i stedet, sier Engen.

Anbefaler varsomhet

MBL og Anfos gjennomgåelse av nettsteder for falske nyheter vil fortsette videre inn i 2018, bekrefter de.

Funnene så langt ble lenge vurdert å samle i en svarteliste over nettsidene. Dette bestemte seg imidlertid ikke å gjøre, sier Drange.

– Analysejobben vi har gjort nå er ikke store penger. Et mediebyrå kunne kjøpt den samme jobben fra overvåkere for å unngå å havne på falske nyheter-nettsteder når de handler på vegne av annonsører, sier Drange.(Vilkår)

Stein Erik Hagen vil plante kunstig, lysende tre midt i Oslo
Kunstinstallasjonen er mer enn tre etasjer høy og har tusenvis av programmerbare LED-lys.
02:05
Publisert: