Mye i reklamebransjen kan minne om spådomskunst.

Sånn sett var Markedsføringsforeningen i Oslo (MFO) på hjemmebane da de i 1935 laget et festskriv med sine spådommer om hvordan verden ville se ut i 2015.

– Det er dristig å spå så langt frem i tiden, og de traff litt både og. Men til å svære så langt unna oss i tid var de ganske visjonære, sier Arne Sundt-Bjerck (61), som sitter i rådet til MFO og har vært medlem siden 70-tallet.

Pillediett og klekkelaboratorium

I 2015 ville kvinnenes frigjørelse være «fullbyrdet, idet hun er fritatt for sin siste spesielt kvinnelige misjon: å føde barn på den for pattedyr naturlige måte».

Reklamebransjen var nemlig sikker på at mennesker skulle «utklekkes i laboratoriene» i 2015, og traff sånn passelig godt med den spådommen.

De hadde også tro på en annen klassiker av en spådom: pilledietten. «Alle vil være kommet over på pille-diett», skrev foreningen selvsikkert.

Tørstegass, lattergass og tåregass skulle bli reklamebransjen nye vinneroppskrift i 2015.
Tørstegass, lattergass og tåregass skulle bli reklamebransjen nye vinneroppskrift i 2015.
Lattergass, tørstegass og tåregass

Men det virkelig store i 2015 ville være luktreklame, spådde reklameforeningen.

Mens nutidens reklamefolk bare nøier sig med å appelere til synet og hørselen, vil fremtidens eksperter ta alle fem sanser i bruk, skrev de.

Lattergass på kabaret, tørstegass på kafeene og tåregass i kirken var bare noen av bruksområdene luktreklame ble forespeilet å dominere i 2015.

Man kan tenke sig at kommunestyrene forandrer luftens sammensetning noen dager i slutten av januar – når selvangivelsen skal avgis – slik at befolkningen får religiøse fornemmelser og oppgir riktige tall og vel så det, skrev foreningen.

– Luktreklame har jo til en viss grad slått til i en del sammenhenger. Det lages både annonser med lukt og det brukes bevisst i direktesalg, både på utsalgssteder og messer, men noen generell bruk ble det nok ikke, sier Sundt-Bjerck.

Radioens seier over papiravisen

30-tallets reklamebransje var også tidlig ute med en populær spådom fra det siste tiåret: papiravisenes død.

For en som har øinene med sig, er det lett å se hvordan det vil gå. For å ta avisene først. De vil i næste århundre være like sjeldne som seilskutene er nu – folk gidder ikke lese lenger.

Radioens inntog var det som fikk reklamebransjen til å varsle avisens død, akkurat som tv-ens inntog utløste varsler om radioens død og så videre.

Det sistnevnte vil derimot – som allerede forutsagt av redaktør Aadahl  (Nationen-redaktør Thorvald Aadahl jour.anm.) – komme ordentlig i skuddet. Radioen vil overta funksjonen som nyhetsspreder, skrev reklameforeningen.

Slik så de ut, gjengen som i 1935 spådde Norge anno 2015.
Slik så de ut, gjengen som i 1935 spådde Norge anno 2015.
Så mobiltelefonens komme?

30-tallets markedsførere klarte ikke forutse internett og alt det skulle medføre av reklamebørser, algoritmestyrte reklamekjøp, annonseblokkering og skreddersydd reklame.

Men var de på sporet av mobiltelefonen? For om radioens fremtid skrev reklameforeningen:

Alle mennesker vil gå omkring med mottager- og sender-apparat i en hylse som samtidig er kombinert fyllepenn, cigartenner og nisteskrin.

LES OGSÅ: Kjemper om reklamebørs

LES OGSÅ: Skal tette milliardsluk med algoritmer

– Kombinasjonen er litt spesiell, men deler av det der er jo mobiltelefonen. Og det var relativt lenge før den ble oppfunnet, sier Arne Sundt-Bjerck.

– Dette er åtti år siden. Å tenke så visjonært synes jeg er ganske utrolig. Jeg tror at skulle vi lage oss en spådom for alt som skjer om åtti år, vil vi ha relativt lav treffprosent. Det er kanskje enda vanskeligere, for utviklingen går bare fortere og fortere.

Hvordan ser verden ut i 2115? Legg igjen din spådom i kommentarfeltet, så journalistroboter en gang i fremtiden kan bruke dem i en lignende sak.

LES OGSÅ: Eksplosiv vekst i annonseblokkering

LES OGSÅ: Facebook skrur til algortimen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.