– Jeg har ikke hatt tv på elleve år. Derfor får jeg aldri opp reklame som sendes der. Men jeg merker at annonsene følger etter meg på Facebook og andre steder på nett. Det er liksom en endeløs strøm som aldri tar slutt, sier Sunniva Hofsøy (28).

I motsetning til datteren, så følger moren Kristin Hofsøy (52) med på forskjellige tv-programmer fra sofakroken. Men hun synes ikke reklamen som sendes der treffer henne.

– Tv-reklame er bare irriterende, spesielt når sportssendinger blir avbrutt. Skal jeg kjøpe et produkt, så søker jeg heller etter tester på nett. Det gjorde jeg da jeg skulle kjøpe mobiltelefon forleden, sier hun.

Strømmer stadig striere

Medievanene er i sterk endring, og stadig flere velger å strømme innhold fra Netflix, NRK eller TV 2 Sumo.

Men der publikums skifte fra papiravis til nettavis har ført til dramatisk fall i avisenes annonseinntekter, er det så langt få spor av en tilsvarende krise på tv.

For hele reklamemarkedet viser Mediebyråforeningens Mediebarometer en samlet medieomsetning på nær 9,2 milliarder kroner i 2016, mot 9,1 milliard i 2015.

Tv-reklame er klart størst med 3,506 milliarder kroner, noe som er en økning på 3,1 prosent fra året før.

Forventer at tv står sterkt

Salgs- og markedsdirektør Bjørn Gunnar Rosvoll i TV 2 viser til at 2016 var et år med både OL i Rio og EM i fotball.

Samtidig vokser markedsføring av pengespill, såkalt betting, kraftig og løfter tv-reklame generelt. 

Men dette er en del av reklamemarkedet TV 2 ikke deltar i, fordi bettingreklame er forbudt i Norge.

- Vi forventer fremover at tv-mediet står sterkt og er en viktig kanal for reklamekjøperne. Det er spesielt viktig for oss i TV 2 da reklame er viktig for finansiering av stadig dyrere innholdskostnader. Vi er også godt fornøyd med starten på året og de seertallene vi har, sier Rosvoll.

DN har tidligere skrevet at TV 2 as går mot et historisk underskudd i 2016, men at det ikke skyldes noe bratt fall i reklameinntektene. 

Interne prognoser fra desember ifjor pekte mot at TV 2 bare mistet rundt tre prosent av reklameinntektene sine ifjor.

I januar bidrar kampen om dagligvarehegemoniet til å fylle reklamepausene på tv.

Utlyser ny avtale

TV 2 har sagt at både nyhetene og hovedkontoret i Bergen kan forsvinne hvis ikke staten vil bidra til å finansiere allmennkringkasteroppdraget.

Regjeringens forslag er å utlyse en ny avtale som innebærer at staten skal kjøpe allmennkringkasting for inntil 135 millioner kroner årlig av det tv-selskapet som vinner kontrakten med staten.

Stig Finslo, konserndirektør for utgiverspørsmål i lokalaviskonsernet Amedia, mener de ferske tallene fra Mediebyråforeningen bekrefter at det er andre i mediemarkedet som har langt større problemer enn de kommersielle tv-kanalene.

- Tallene bekrefter den trenden vi har sett over lang tid, der fjernsyn fortsatt har en vekst i annonsemarkedet, mens de redaksjonelle mediehusene har et vedvarende og dramatisk fall, sier han.

- Fjernsyn er i en situasjon der de i verste fall har en stagnasjon, og altså ikke rammes på samme måte av de voldsomme endringene i annonsemarkedet som andre aktører, sier Finslo.

Nettreklame vokser videre

Like bak tv-reklame følger gruppen «internett», som inneholder kategoriene display, mobil/tablet, web-tv, søk, sosiale medier og programmatisk. Her økte omsetningen med 12,6 prosent til 2,985 milliarder kroner.

- Til sammen øker markedsandelen til tv og internett med over 4,3 prosent til totalt 70,8 prosent. Denne økningen isolert representerer nesten 400 millioner kroner. Når markedet ikke vokser vesentlig betyr så store forflytninger mye, både for dem som taper og dem som vinner, sier administrerende direktør Maria Aas-Eng i mediebyrået Red Gruppen.

Byråets styreleder Nils Røang spår at tv-omsetningen vil fortsette å vokse noe inn i 2017, til tross for lavere seertall.

Satser på programmatisk

Programmatiske reklamekjøp hadde en økning på 70 prosent i fjor, og sto per desember 2016 for 693,9 millioner kroner - mot 408,1 millioner i 2015.

Dette er datastyrte handler på digitale reklamebørser som utnytter brukerdata til å målstyre reklamekampanjer i nettmedier.

Ifølge Aas-Eng er veksten i slike reklamekjøp den viktigste årsaken til at markedet faller innenfor display og mobil/tablet.

- Det er heller ikke slik at de norske mediene plukker opp alle disse pengene gjennom sine satsinger på programmatisk, ettersom de her møter sterk internasjonal konkurranse. Alt i alt så fører denne utviklingen til et ytterligere press på de lokale mediene, sier Aas-Eng.

For norsk dagspresse stupte reklamesalget med 22,7 prosent – fra totalt 944,1 millioner i 2015 til 730,1 millioner kroner i fjor. 

Massiv forflytning

- Innenfor det digitale ser vi også en massiv forflytning av penger over til ikke-redaksjonelle medier som Google og Facebook. Det er åpenbart at dette utfordrer finansieringen av norsk journalistikk. Og det er åpenbart at omfanget av fallet vi ser for de redaksjonelle mediene, er vesentlig større enn de positive effektene i opplagsmarkedet, der inntektene nå øker, sier Stig Finslo i Amedia.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.