Om en og en halv uke skal toppene i Den europeiske sentralbanken ECB bestemme om renten skal dyttes enda lengre ned i negativt terreng.

En lang periode med ekstremt lave og flere steder negative renter har ført til frykt for at banknæringen i en rekke økonomier kan få problemer med lønnsomheten fremover.

Så langt i år har spesielt europeiske bankaksjer fått hard medfart, blant annet på grunn av bekymring for at de lave rentene skviser bankenes muligheter til å tjene penger.

I finansmarkedene har det også begynt å bre seg en viss bekymring for at de lave rentene er et tegn på at sentralbankene er i ferd med å bruke opp ammunisjonen. De kan komme til å stå uten noen form for forsvarsverk dersom en ny krise inntreffer.

God plass under null

Så langt har imidlertid ikke bekymringene sett ut til å bremse viljen til å krysse det som tidligere gjerne ble oppfattet som et gulv for sentralbankenes renter.

- Et eller annet sted finnes det et antatt gulv, men det er egentlig ingen som vet hvor, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets.

Hun er blant økonomene som tror at Norge på et eller annet tidspunkt kan komme til å slutte seg til klubben av land som har innført minusrente. Hvor fort det skjer, eller om vi i det hele tatt havner der, avhenger av hvordan utviklingen i norsk økonomi blir fremover. Enn så lenge er vi blant landene med rente godt på oppsiden av nullstreken.

Hun mener erfaringene fra våre naboer i Danmark og Sverige imidlertid viser at det kan være godt med boltreplass også på nedsiden av streken. Der er sentralbankenes styringsrenter på henholdsvis minus 0,65 og minus 0,5 prosent.

- Dit burde man i alle fall kunne gå, sier Due-Andresen.

Kan gi stikk motsatt effekt

I utgangspunktet skal lavere rente gjøre det mindre attraktivt å spare og mer attraktivt å låne. Faller styringsrentene for langt ned i negativt terreng, kan imidlertid resultatet bli at bankene i stedet øker sine utlånsrenter ut til publikum, påpeker sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.

- Særlig når man beveger seg litt lenger ned under null, så kan det dukke opp problemer, sier Bruce.

Banker lever av forskjellen mellom renten den får på sine utlån til kunder og kostnaden den har ved å finansiere disse utlånene. Denne forskjellen omtales ofte som bankenes rentemargin, som er utlånsrenten fratrukket innskuddsrenten. (I realiteten er bildet mer komplisert, siden kun deler av bankenes finansiering av utlån skjer gjennom innskudd fra kunder og siden driftskostnader også må inn i regnestykket).

Ifølge Bruce har har den ultralave styringsrenten på minus 0,75 prosent i Sveits ført til at noen av landets banker opplever at rentemarginen skvises.

Bankenes plasseringer, som for eksempel overskuddslikviditet i sentralbanken og sveitsiske statsobligasjoner, gir negativ avkastning. Samtidig tør de ikke å sette kundenes innskuddsrenter til under null, i frykt for at kundene i stedet går over til kontanter.

- Da kan eneste løsning være å sette opp utlånsrenten, sier Bruce.

Akkurat denne effekten advarte også Norges sentralbanksjef Øystein Olsen om i sin årstale i forrige uke.

- For mange privatkunder vil det koste lite å bytte ut bankinnskudd med kontanter. Holder bankene igjen på innskuddsrentene, er det begrenset hvor mye utlånsrentene kan falle før bankenes inntjening blir redusert. Det gjør at lavere styringsrente kan få mindre virkning på utlånsrentene enn normalt. Gjennomslaget av pengepolitikken svekkes, sa Olsen i talen.

En teoretisk grense

Sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management mener det i alle fall må eksistere et teoretisk grense for hvor negativ renten kan bli.

- Det finnes en nedre grense, sier Wilhelmsen.

Alternativet til å plassere penger i banken er å ha dem i kontanter. Har man store mengder kontanter, vil det påløpe kostnader med blant annet lagerhold og vakthold.

- Hvis den kostnaden blir mindre enn kostnaden ved å ha penger i banken, ja da er renten for lav, sier Wilhelmsen.

Følg markedene i DN Investor

Les også:

Formuen er kraftig barbert

Seadrill-sjefens 2016-plan: Konservere kontanter og adressere finansieringsbehov

- Vi kommer til å få et tungt år (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Se DNtv: Maaemo får sin tredje Michelin-stjerne
Maaemo får sin tredje Michelin-stjerne
Benjamin Ausland, hovmester på Maaemo, er svært fornøyd med utmerkelsen og de ansatte jubler.
01:39 Min
Publisert: