- Boliglånsrenten vil ende på rundt 3 prosent, kanskje 2,9, ved årsskiftet. Der vil den holde seg så langt min prognose ser frem i tid, og det er ut 2017. All intuisjon og logikk ender opp med at renten ikke kommer vesentlig opp før i 2018, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Terra-Gruppen til DN.no.
Dette står i skarp kontrast spådommene til Statistisk sentralbyrå (SSB): I sin siste prognoserapport anslår statistikerne at boligrenten vil stige til 4,7 prosent i 2015.
I Andreassens renteverden vil en boligeier med lån på to millioner kroner spare nær 24.500 kroner i renteutgifter i året etter skatt, sammenlignet med SSBs 2015-prognose.
I dag ligger beste lånerente på rundt 3,3 prosent nominelt.
DN.no/kalkulator:
Her kan du sjekke hva en renteendring betyr for deg her
- Fortsetter kronen å øke, blir det rentekutt allerede i august
I sitt siste makroøkonomiske blogginnlegg skriver Andreassen at «i dag er det ingen tegn på at vi nærmer oss slutten på krisen». Andreassen mener at det ikke vil bli renteoppgang i Norge av betydning før Euro-landene er ferdig med sin krise, og det kan drøye.
- Kan rentene falle?
- Ja, selvfølgelig kan de det. Mitt tips er at markedene har helt rett, det kommer et rentekutt i Norge. Jeg er imidlertid blitt usikker på hvilken form det vil ta. Da jeg spådde rentekutt i fjor høst, tenkte jeg utelukkende på foliorenten. Det kan se ut som om fokus har vært litt for ensidig på denne klassiske signalrente, sier sjeføkonomen.
Foliorenten er renten Norges Bank tilbyr andre banker. Andreassen mener Norges Bank må kutte renten, også fordi kronen kommer til å fortsette å stige.
- Hvis ikke de gjør det, vil markedet tolke det som om Norges Bank er avslappet med at kronen styrker seg videre, og det kan de ikke være fordi vi tåler ikke en sterkere krone. Fortsetter kronen å øke ett eller to øre om dagen, blir det rentekutt allerede i august, sier Andreassen.
Prognosen ble «tamme greier»
Andreassen sier at han ble overrasket over at markedene i løpet av sommeren begynte å prise inn rentekutt, eller noe som kan ligne på det, alledere ved det kommende rentemøtet i Norges Bank i august.
- I løpet av få uker gikk min heroiske prognose om rentekutt ved juletider fra å være den mest aggressive, til å bli tamme greier - når en sammenligner med markedsaktørers vurderinger, sier han.
Ifølge sjeføkonomen var forventningene at rentene ikke bare skulle raskt ned, i stedet for gradvis opp, men de skulle forbli lave i mange år fremover. Dette i sterk kontrast til sentralbankens prognoser om en dobling av foliorenten frem til 2016.
Store mengder uønsket kapital
Andreassen mener at det som virkelig er nytt nå er at det må legges vel så mye vekt på reserverenten som på foliorenten.
Norges Banks Reserverente, som gis på beløp utover det kvoten Norges Bank tildeler den enkelte bank til foliovilkår, er i dag ett prosentpoeng lavere enn folioen. Praksis er at når foliorenten endres vil reserverenten justeres tilsvarende.
- Det er godt mulig at sentralbanken forsøker seg med å senke rentene og det til gagns. Nettopp fordi det er store mengder uønsket kapital som driver kronekursen opp og de norske rentene ned, kan imidlertid sentralbanken komme til å gjøre noe nytt og dristig - kutte reserverenten til null, sier han, og legger til:
- Men selv da vil nok foliorenten barberes. Prognosen for en foliorente på 1,25 prosent ved desembermøtet til Norges Bank får stå.
Rentefest til 2018
Terra-økonomen kan ikke se noen grunn til at det vil bli renteoppgang før 2018.
- IMF har prognoser frem til og med 2017. Jeg kan ikke se noe her som skulle tilsi at vi har behov rentehevinger i denne perioden. Derfor er det også lett å spå for Norges del at rentene forblir like lave som i dag, eller lavere, frem til 2018, sier sjeføkonomen.
Han mener at selv i 2018 er det ikke lett å se hva som skal forandre dagens rentenivå.
- Størrelsen på Europas yrkesbefolkning vil da være inne i en ganske så sterk fallende trend. Gjelden vil være markert høyere enn i dag. Arbeidsledigheten vil i Europa forbli problematisk. Sist, men ikke minst: Norge kommer til å bli stadig mer integrert i verdensøkonomein, mener Andreassen.
Les også:
Nå pøses det leiligheter ut i markedet
Foreslår lavere egenkapital til bolig for folk med høy lønn
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.