Onsdag legger regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett for 2014.

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets tror det her vil legges opp til en oljepengebruk som er på omlag 12 milliarder kroner mer enn det den forrige regjeringen tok sikte på i høstens statsbudsjett. Juel mener likevel at pengebruken som andel av oljefondet vil være den samme.

Dette er mulig fordi fondet har vokst betydelig.  Dermed vil pengebruken ligge betydelig under handlingsregelens såkalte fireprosentbane.

Verdien øker

  • I statsbudsjettet for 2014 - som ble lagt frem i ifjor høst - ble oljepengebruken anslått til 135 milliarder kroner (målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet). Det tilsvarte 2,9 prosent av oljefondets anslåtte verdi.

  • I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet, som finansminister Siv Jensen (Frp) la frem i november, ble oljepengebruken økt med omlag 5 milliarder kroner.

Sjeføkonom Juel viser til at oljefondet siden har vokst med langt mer enn ventet. Ved årsskiftet var fondet nesten 200 milliarder kroner større enn anslått da Solberg-regjeringen lagde tilleggsproposisjonen, påpeker han.

- Jeg vil anta at regjeringen nå kommer med et budsjett der det legges opp til mer oljepengebruk, men hvor nøkkeltallet 2,9 prosent overholdes. Dermed har de fått ytterligere syv milliarder kroner til rådighet siden tilleggsproposisjonen ble lagt frem, sier Juel.

Mer ekspansivt

Med andre ord kan dette bety at oljepengebruken til sammen økes med 12 milliarder kroner fra høstens statsbudsjett.

- Er dette fornuftig?

- Jeg synes det i alle fall ikke er bekymringsfullt. Det avgjørende er riktignok at pengene blir brukt på infrastruktur og andre ting som gir litt nytte over tid, svarer Juel.

Ifølge sjeføkonomen vil et budsjett som legger opp til en oljepengebruk på rundt 147 milliarder kroner være noe mer ekspansivt enn statsbudsjettet til den rødgrønne regjeringen.

Det er hvor mye oljepenger som brukes i forhold til størrelsen på bruttonasjonalproduktet (bnp) som sier noe om hvor ekspansivt budsjettet er. Tilleggsproposisjonen har et anslag på 2,5 prosent vekst i bnp for Fastlands-Norge neste år. Juel tror dette anslaget blir nedjustert i revidert nasjonalbudsjett.

- De hadde et nokså sprekt vekstanslag for inneværende år. De siste månedene har vi fått en del nøkkeltall som er litt på oversiden. Jeg tviler imidlertid på at det betyr at regjeringen varsler at vi er på vei opp igjen. Jeg tror fortsatt vi er i et moderat vekstbilde, og at regjeringen heller tar ned anslaget til en underliggende bnp-vekst på mellom 2 og 2,25 prosent, sier han.

Tror ikke på skatteendringer

Juel tror mye av oppmerksomhet rundt revidert budsjett først og fremst vil være rettet mot hvordan pengebruken inntrettes. Samtidig tviler han på at det kommer meldinger om viktige skatteendringer i denne omgang.

- Store skatteendringer er ofte litt klønete å gjennomføre midt i året. Du kan gjøre det på næring og avgifter, men jeg tror regjeringen ikke kommer med noe særlig på den siden nå, spår han.

Likevel mener sjeføkonomen at det i år er knyttet mer spenning til revidert statsbudsjett enn på mange år.

- For det første har vi en ny regjering som har behov for å kanskje gjøre mer justeringer på det budsjettet de har arvet. Videre har regjeringen en slags mindretallsposisjon, hvor det blir forhandlinger i Stortinget med Krf og Venstre. Disse partiene kan ha egne ambisjoner om endringer, sier Juel.

Finansministeren har forsøkt å tone ned forventningene til revidert nasjonalbudsjett, skriver NTB.

Vis alle stillinger

- Noen påslag er det plass til, men de største endringene kommer i statsbudsjettet for 2015 i oktober, slo hun fast under Frps landsmøte sist helg.

NTB melder at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett blant annet vil:

  • Plusse på 50 millioner til lærerløft

  • Utsette hjelpetiltakene til bedrifter i distriktene som må betale høyere arbeidsgiveravgift

  • Legge fram flere forslag om å forenkle plan- og bygningsloven

  • Øke bevilgningen til klimafondet med 4,25 milliarder kroner

  • Foreslå en firedobling av støtten til Ukraina til 150 millioner kroner(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.