Riggselskapet Seadrill, som ble grunnlagt av shippingmilliardær John Fredriksen, er tilbake på børs etter å ha fullført sin andre gjeldsrestrukturering på få år. Etter en pause på to måneder er det nå selskapets «nye» aksjer som handles på laverterskelbørsen Euronext Expand.

I debuten – eller comebacket – på torsdag, handles aksjen til nesten 328 kroner per stykk på det meste, hvilket priser hele selskapet til 16,4 milliarder kroner. Litt etter klokken 11 ligger markedsverdien rundt 16 milliarder.

Det er to milliarder mer enn midtpunktet i spennet selskapet selv har operert med under konkursprosessen. Siden den gang har imidlertid også olje- og gassprisene steget kraftig, hvilket har gitt et stort løft til mange av selskapene som opererer i oljeserviceindustrien. Seadrill har også kunngjort en rekke nye kontrakter de siste dagene.

Kreditorene bak rattet

For å redde selskapet fra konkurs i den amerikanske rettsprosessen som varte over et år frem til februar, aksepterte kreditorene å slette nesten fem milliarder dollar med gjeld og komme med ny kapital, i form av ny gjeld. Som motstykke har de tatt over nesten hele egenkapitalen i selskapet, mens de tidligere eierne fikk fattige 0,25 prosent av aksjene i det nye selskapet.

Slik ser listen over de største eierne ut, ifølge et prospekt Seadrill publiserte onsdag:

  • Eksportfinansiering Norge: 17,7 prosent
  • Deutsche Bank: 9,1 prosent
  • KEXIM: 7,6 prosent
  • DNB: 7,5 prosent
  • Fond forvaltet av Cairn Capital Limited: 7,4 prosent
  • KSURE: 7,2 prosent
  • Nordea: 6,6 prosent
  • J.P Morgan Securities 6,2 prosent

Dette er aksjonærer som har over fem prosent av selskapet. Fredriksen er altså ikke blant disse, men han bidratt med et konvertibelt lån som senere kan gjøres om til fem prosent av aksjene i det nye selskapet. Fredriksen har også gjort det klart at han kan være interessert i å øke eksponeringen mot Seadrill ved å kjøpe seg opp, men listen tyder på at dette ikke har skjedd i stort monn foreløpig.

Helt de «gamle» aksjene ble slettet, ble disse fortsatt handlet til priser som ikke syntes å reflektere den betydelige utvanningen aksjonærene ville bli utsatt for. Fredriksen solgte seg ned fra 27 prosent i sommer og flagget sist i januar at han var under fem prosent.

Etter det DN forstår, solgte Fredriksen seg helt ut av aksjen i god tid før handelen ble stoppet i februar, i forbindelse med at restruktureringen ble fullført.

John Fredriksen.
John Fredriksen. (Foto: Ida von Hanno Bast)

Den største aksjonæren er altså nå den norske stat, ved Eksportfinansiering Norge, arvtageren til Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek). Eksfin var også den suverent største kreditoren med en eksponering på hele 787 millioner dollar, eller 7,3 milliarder kroner etter nåværende kurs.

Listen viser også at Sør-Koreas eksportgarantiordninger har hatt stor eksponering mot Seadrill. Til sammen har institusjonene som kalles Kexim og Ksure 14,8 prosent av aksjene. Disse selskapene var ikke medlemmer av den offisielle komiteen som forhandlet på vegne av kreditorene, og det var derfor ikke like mye informasjon tilgjengelig om deres eksponering under konkursprosessen som for de mest profilerte bankene.

Tar tap – men hvor mye?

DN har tidligere skrevet at Eksfin og Seadrills andre historiske banker, med DNB og Nordea fremst i rekken, vil måtte ta store tap på lånene sine. Men fasiten blir ikke kjent før de nye storaksjonærene selger sine aksjer og vi vet hvor mye de får for dem.

Basert på verdivurderingen Seadrill selv gjorde av det restrukturerte selskapet, altså 14 milliarder kroner, har DN beregnet at disse tre kreditorene kunne belage seg på å få en dividende, altså en tilbakebetaling, på cirka 40 prosent av sine utestående beløp. Det inkluderer aksjene de har fått, og forutsetter at lånene de fortsatt har blir tilbakebetalt.

Dersom man legger aksjekursen på torsdag til grunn, vil dividenden være noe høyere. Flere analytikere har dessuten gitt uttrykk for betydelig større optimisme enn som så. Meglerhuset Pareto Securities tok for eksempel nylig opp dekning på det nye selskapet med en kjøpsanbefaling og et kursmål på 47 dollar, tilsvarende nesten 440 kroner. Det vil i så fall prise hele selskapet til 22 milliarder kroner.

Oppkjøpskandidat

Det er ikke første gangen statlige Eksfin ender opp med aksjer i et restrukturert selskap som ikke har kunnet innfri gjelden sin. Både Eksfin og banker som DNB og Nordea er tydelige på at de ikke skal være eiere på lang sikt, men forsøke å selge aksjene til en pris som begrenser tapene deres så mye som mulig.

Seadrill har lenge vært en het oppkjøpskandidat, og flere konkurrenter som Noble og Transocean forsøkte seg også mens konkursprosessen pågikk. Analytikerne som følger sektoren forventer at bølgen med oppkjøp og fusjoner vil fortsette.

Fredriksen selv kunngjorde like før jul at han hadde kjøpt seg opp i verdens største riggselskap Valaris, der siste oppgitte eierandel var på over seks prosent. I den forbindelse uttalte hans rådgiver Gunnar Eliassen, som lenge satt i Seadrill-styret, at en sammenslåing av Valaris og Seadrill kan være interessant.

– Vi ønsker konsolidering. Seadrill og Valaris er en åpenbar mulighet, sa han da.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.