John Fredriksens riggselskap Seadrill, som er under konkursbeskyttelse for andre gang på mindre enn fire år, tapte 2,9 milliarder dollar i andre halvår i fjor. Det tilsvarer snaue 25 milliarder kroner etter nåværende kurs.
Så godt som hele tapet skyldes en gigantnedskrivning av selskapets riggverdier, som var mer enn dobbelt så stor som en tilsvarende nedskrivning i første halvår, kommer det frem av fjerdekvartalsrapporten torsdag.
Selskapet tar nå fullt ut konsekvensen av at det ser for seg at markedet vil forbli tøft til godt ut i 2021, minst. Riggbransjen har mer eller mindre vært i sammenhengende krise siden oljepriskollapsen, som begynte i 2014 og ødela etterspørselen etter boring av offshore-brønner. Pandemien i fjor gjorde bare vondt verre.
Seadrill skriver nå verdien helt ned til null for alle riggene som er i såkalt kaldt opplag, det vil si kun med et absolutt minimum av vedlikehold, og som derfor koster altfor mye å reaktivere i dagens marked. I tillegg skriver selskapet ned verdien på andre flytende rigger til det som beregnes som riktig markedsverdi.
Seadrill, som er i gang med en ny, omfattende restrukturering av gjelden, har lenge vært klar på at selskapet er villig til å skrote et titall av de 34 riggene sine, både for å redusere egne kostnader og bedre balansen i et marked som fortsatt lider av for høy kapasitet. Selskapet understreker dette poenget igjen, og sier det ikke akter å bruke penger på å få i stand rigger som ikke kan ventes å gi nok avkastning.
– Vi har tatt betydelige nedskrivninger som følge av økt sannsynlighet for å skrape ytterligere eiendeler, sier Seadrill-sjef Stuart Jackson i torsdagens rapport.
Det justerte driftsresultat før avskrivninger (ebitda) endte på ti millioner dollar i andre halvår, ned fra 90 millioner i de seks foregående månedene. Tap etter skatt for hele året ble 4,7 milliarder dollar, i all hovedsak grunnet nedskrivninger.
Analytiker: – Fornuftig
Nedskrivningene gjennom fjoråret har ført til at den bokførte verdien av selskapets rigger har stupt fra 6,4 milliarder dollar til 2,1 milliarder. Egenkapitalen, som var på 1,8 milliarder dollar ved inngangen til 2020, er nå nede i minus 3,1 milliarder.
Disse tallene stemmer nesten på en prikk med de SEB-analytiker Kim André Uggedal har hatt i sine regneark, sier han.
– Det de gjør er fornuftig. De skriver ned alle kalde riggene til null, og skriver også ned resten av flåten til det de mener er «fair» markedsverdi, sier Uggedal.
– Nå er Seadrill og Odfjell Drilling omtrent de eneste riggselskapene som er i nærheten av å ha reflektert riktige bokverdier.
Harde gjeldsforhandlinger
Svimlende tall og tapt egenkapital: Det viktigste som nå skjer for det kriserammede selskapet skjer i konkursretten i Houston, Texas.
Seadrill søkte i februar om konkursbeskyttelse i samme domstol i Texas som ved forrige restrukturering, og det var for eksempel allerede kjent at selskapet på det tidspunktet hadde en kontantbeholdning på omtrent 650 millioner dollar. Det meste dreier seg nå om å forhandle frem en avtale med forskjellige kreditorer om hvor mye av den enorme bankgjelden på nesten seks milliarder dollar som skal kuttes.
Det er andre gang siden 2017 at Fredriksens riggselskap er nødt til å søke om domstolens hjelp for å løse gjeldsproblemene sine. Seadrill kom ut av forrige restrukturering sommeren 2018 med flere milliarder mindre i obligasjonsgjeld og andre forpliktelser, mens den betydelige bankgjelden bare ble skjøvet ut i tid i påvente av at en oppgang i markedet. Oppturen lot imidlertid vente på seg, og det ble allerede klart før koronapandemien i fjor at en ny runde ville bli nødvendig.
Selskapet skal nå forsøke å bli enig med kreditorene om hvor mye gjelden skal kuttes. Det er harde fronter mellom to kategorier långivere: Fond som har kjøpt seg inn i gjelden nylig og til lave priser, ønsker å kutte mer enn banker som har vært med fra start og har mer å tape.
Dessuten ønsker fondene at selskapet skal selge enkelte av riggene sine, som er stilt som sikkerhet for lån der disse nye kreditorene har kjøpt seg opp til dominerende posisjoner, viser et referat fra et rettsmøte i februar. Dét er selskapet og bankene sterkt imot, ifølge samme dokument.
De viktigste aktørene blant bankene og fondene har samlet seg i to forskjellige grupper som forhandler med selskapet og andre relevante parter. Koordineringsgruppen for bankene representerer kreditorer som har omtrent to milliarder dollar av den utestående bankgjelden, mens medlemmene av fondsgruppen sitter på 1,3 milliarder dollar. Den aller største sikrede kreditoren er det norske statlige Garantiinstituttet for eksportkreditt, som har en eksponering på nær 790 millioner dollar, som DN har skrevet tidligere.
– Mange måneder
Forrige rettsprosess under de såkalte Chapter 11-reglene i USA tok omtrent ni måneder. Seadrill-styreleder Glen Ole Rødland har tidligere uttalt til DN at han håper runde to kan være fullført innen slutten av året, men at det ikke finnes garantier.
– Chapter 11-prosessen kommer til å gå i mange måneder mens vi forsøker å finne løsninger med våre forskjellige kreditorgrupper. Jeg føler meg imidlertid trygg på at vi kommer til å finne en passende løsning som vil medføre at et mer finansielt robust Seadrill fortsetter å yte trygg, effektiv drift for våre kunder, sier Jackson torsdag.
John Fredriksen grunnla Seadrill i 2005 og eier fortsatt 27 prosent av selskapet. Men dagens aksjonærer vil i beste fall få smuler av det restrukturerte selskapet. Det er fortsatt uklart hvilken rolle Fredriksen (76) vil spille i selskapet i fremtiden, etter at han overlot styreledervervet til Rødland i 2019.
Parallelt har også datterselskapet Seadrill Partners søkt om konkursbeskyttelse i samme domstol. Kreditorene har ligget i konflikt med morselskapet, og fått presset gjennom nye driftsavtaler for riggene, som nå skal opereres av andre enn Seadrill. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.