20 år etter bankkrisen spiller nordiske banker nå en ny rolle: som en trygg havn for livredde eurosone-investorer, skriver Wall Street Journal i en stor artikkel tirsdag.
Den enorme strømmen av nye, utenlandske kunder skaper utfordringer for bankene.
- Det er en helt ny situasjon for oss. Vi har fått så mange henvendelser om å åpne kontoer, at vi har innført helt nye rutiner, sier Torsten Østensen i Nordea Private Banking i Norge til WSJ.
Innskuddshoppet har redusert de nordiske bankens behov for å gå i kapitalmarkedene etter funding, som igjen gir lavere risiko for bankene.
I DNB har for eksempel innskuddsprosenten i forhold til utlån steget med 11,4 prosentpoeng til 65,3 prosent i andre kvartal. Ifølge finansdiretør Bjørn Erik Næss har internasjonale innskudd steget betraktelig.
Informasjonssjef Aud-Helen Rasmussen i DNB sier de nye kundene ser norske banker og Skandinavia som en trygg havn.
- Vi har stor pågang fra utenlandske investorer som ønsker å passere overskuddslikviditet i DNB. Det er alle typer kunder. Det er veldig store kunder, store selskaper, myndigheter og vanlige privatpersoner som har litt mer enn gjennomsnittet, sier hun til DN.no.
Det er spesielt stor interesse fra Europa, som banken merker godt gjennom sitt kontor i Luxembourg. Det er også interesse fra andre deler av verden, opplyser hun.
Sterke valutaer
De nordiske valutaene står sterkt i forhold til euroen, som gjør nordiske banker attraktive for kunder som ønsker å dra penger ut av kriserammede banker i sør-Europa. I Spania falt innskuddene med 4,7 prosent i juli, i følge tall fra den europeiske sentralbanken ECB.
Ifølge Østensen i Nordea får banken opp til 50 henvendelser hver dag fra utlendinger som ønsker å åpne kontoer. Tidligere har det vært et par kunder hver måned. Ifølge ham er det ikke småsparere heller:
- Vi snakker om store investorer. Noen av Europas rikeste mennesker, sier han til WSJ.
Det er i hovedsak tyske kunder som henvender seg, men også spanske og italienske kunder melder sin interesse.
Også nordiske spareprodukter er populære. Nordeas svenske rentefond har mer enn doblet seg til 515 millioner euro på et år, og det norske rentefondet har steget fra 424 millioner euro ifjor til 1,54 milliarder euro.
Som trygge øyer
Christophe Girondel i Nordea Investment Funds sier at det er eurosone-investorer som driver veksten.
- Sverige og Norge er som trygge øyer, mens resten av verden er druknet i gjeld, sier valutastrateg Constantin Bolz i UBS Wealth Management i Zurich til WSJ.
Bankanalytiker Nils Christian Øyen i SpareBank 1 Markets sier at ikke-nordiske innskuddskunder liker nordiske banker spesielt fordi de i mange tilfeller er delvis statseid, som DNB.
Nordea-topp Christian Clausen sier at de drar nytte av å være en bank som er 100 prosent til å stole på:
- Velstående privatpersoner legger mer vekt på å få tilbake pengene sine. Det er greit med avkastning, men det er enda bedre å vite at banken vil overleve, sier han.
Les også: Spanske banker trenger 60 milliarder euro (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.