Når boligprisene stiger, renten er lav og ønsket om å leve det gode liv er sterkt, kan det virke som en god idé å skaffe seg enda romsligere økonomi ved å utsette betalingen av avdragene på boliglånet.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities er ikke så sikker på det.
- Med lave renter bruker folk mer penger på andre ting. Når mange velger avdragsfrihet i tillegg, kan den økonomiske handlefriheten bli kunstig stor, sier Andreassen.
Så lenge boligen virker som en sparebøsse og renteøkningene knapt merkes, virker det neppe særlig skremmende å utsette nedbetalingen av boliglånet. For førstegangskjøpere kan det også gjøre terskelen til boligmarkedet enklere å overstige.
Fraråder
Ifølge Kredittilsynets Boliglånsundersøkelse for 2005 ble hvert åttende lån i norske banker gitt med avdragfrihet ifjor høst.
Kredittilsynets administrerende direktør Bjørn Skogstad Aamo fraråder alle med høy belåning å gå inn på denne typen ordninger.
- For de som har lån opp mot hundre prosent betyr avdragsfrihet at de reduserer muligheten for en buffer i tilfelle boligmarkedet snur og prisene går ned. De kan også få et dårligere utgangspunkt for å betjene lånet hvis renten går opp, advarer han.
- Bedre å betale mer
Harald Magnus Andreassen synes det er et tankekors at mange, til tross for den lave renten, ber om avdragsfrihet i tillegg.
- Når renten er så lav som nå, kan det for mange være en bedre idé å betale mer på avdragene enn å be om avdragsfrihet, mener han.
Urovekkende
Selv om han er tilhenger av et fleksibelt finansmarked, synes han økningen i antall avdragfrie lån er urovekkende.
- Jeg tror ikke nødvendigvis folk får alvorlige økonomiske problemer, men etterhvert vil nok mange oppleve at økonomien ikke blir slik de trodde. Når avdragene kommer og renten en dag er tilbake på et mer normalt nivå, blir det mindre penger igjen til andre formål. Har man samtidig lånt opp til - eller over pipa, er man også sårbar for et fall i boligprisene - noe som jo ikke er utenkelig etter en kraftig oppgang, sier Andreassen.
Dersom man da må selge boligen, for eksempel på grunn av skilsmisse eller flytting til ny jobb, kan man bli sittende igjen med negativ egenkapital, fortsetter han resonnementet.
Hans hovedpoenget er at mange i dag er i en situasjon der de takket være lave renter har et høyere forbruk enn de vil kunne opprettholde over tid. Når forbruket etter hvert avtar, vil det i sin tur også kunne skape problemer for deler av næringslivet, påpeker sjeføkonomen.
Prioriter nedbetaling!
Forbrukerøkonom Ellen Dokk Holm i Postbanken er langt på vei enig i at man bør prioritere nedbetaling av lån før forbruk.
Hun anbefaler generelt ikke å søke om avdragsfrihet dersom man har lån over 60 prosent av boligens verdi. Hun mener også folk bør tenke seg svært godt om før de går inn i avtaler om avdragsfrihet på fellesgjeld i boligsameier.
Les også: Fellesgjeldbløff fra meglereGjeldssmell på "billige" leiligheter
- Samtidig må man huske på at avdragsfrihet kan være så mangt. Å be om avdragfrihet i noen måneder er noe annet enn å basere seg på avdragsfrihet i mange år. Om vi anbefaler avdragsfrihet eller ikke henger også sammen med den enkeltes økonomi og hvor man er i låneperioden, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.