Det kommer frem i en fersk undersøkelse konsultentselskapet Capgemini har utarbeidet på oppdrag fra Europakommisjonen. Det er to år siden forrige gang selskapet sjekket tilstanden, og den siste rapporten er nedslående lesing om man har ambisjoner om at Norge skal ligge i toppen.
At Norge ikke klarer å hevde seg bekymrer Thor-Christian L'orange i Capgemini. Han er leder for offentlig sektor i Norge.
I 2007 lå Norge langt over gjennomsnittet både når det gjaldt tilgjengelighet og brukervennlighet. I 2009 er det så vidt Norge havner over gjennomsnittet for de 31 landene som er med.
De norske e-forvaltningstjenestene kommer på 15. plass når tjenestene skal rangeres etter hvor avanserte de er. Det er seks plasser ned fra forrige gang. På listen over hvor tilgjengelige tjenestene er, faller Norge fra sjette plass til 11. plass.
Landene som gjorde det best i undersøkelsen er Østerrike, Malta, Portugal, Storbritannia, Sverige og Slovenia.
Dårlige insentiver
L'orange frykter at Norge vil kunne hemmes indirekte av landets sterke økonomi.
- Jeg ser ingen tekniske grunner til at land som England, Frankrike og Finland har gått forbi oss. Det kan imidlertid skyldes at de har vært mer avhengige av å få en effektiv forvaltning enn det vi har vært i Norge og dermed har tatt sterkere sentrale grep, sier L'orange. Han mener Norge blir nødt til å sørge for at den offentlige forvaltningen blir mer effektiv enn den er i dag om landet på sikt skal klare å løse sine utfordirnger med aldrende befolkning.
- Bedre elektroniske tjenester til innbyggere og bedrifter er et virkemiddel i så måte, sier L'orange som ikke har gitt opp håpet om at Norge skal kunne bli et foregangsland på nytt.
Samhandling
- Bruk av elektronisk forvaltning må komme høyere opp på agendaen både hos politikerne og hos toppledelsen i de offentlige virksomhetene, fremholder han. Det er manglende samhandling som er det største problemet i følge Capgeminis mann.
- Lederne blir ikke målt på samhandling. De måles på sin egen virksomhet, punktum, sier L'orange som legger til at det finnes gode initiativer på teknisk nivå, og trekker frem Brønnøysundregistrene og Skatteetaten som kjente eksempler.
- Men skal man få offentlig sektor til å dele data i større grad, så må de offfentlig lederne og politikerne sette krav til at samhandling blir en del av virksomhetsledernes mål, mener han.
Kraftig slått
Mens en rekke av de 31 landene kan vise til en kraftig forbedring i sine tjenester, er det knapt nok bedring å spore for de norske tjenestene. Tilgjengeligheten har økt med 12,3 prosent de siste to årene i snitt, mens økningen kun er 2,2 prosent i Norge. Når det gjelder hvor avanserte tjenestene er, er forbedringen 0,6 prosent i Norge, mens snittet i undersøkelsen er 7,5 prosent.
Flere flaskehalser
Det er tjenester fra politiet, tilgang til offentlige dokumenter som fødselsattester og vielsesattester og innenfor helsetjenester at Norge henger etter, skriver Capgemini i en pressemelding.
I slutten av august ble det mulig å levere inn enkelte politianmeldelser over internett. L'orange i Capgemini bekrefter at undersøkelsen ble gjort før politiets nye løsning kom på luften. Han tror likevel ikke det er vesentlig for resultatet.
- Det er en start i riktig retning, men slik jeg har oppfattet det er det veldig begrenset hvilken type anmeldelse som kan leveres, sier han til Dagens it.
I følge undersøkelsen er tjenestene til næringslivet generelt mer tilgjengelige og har bedre kvalitet enn de som er myntet på den vanlige befolkningen.
Symptomatisk nevner ikke undersøkelsen lenger portalen MinSide, som for to år siden ble trukket frem som et godt initiativ. Grunnen er manglende bruk.
Les også:
Vil doble internett-hastigheten
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.