Norske lokalpolitikere mener staten bør dekke godt over halvparten av veksten i transporten, viser en undersøkelse der 790 norske lokalpolitikere har deltatt i. Undersøkelsen ble gjort av Urbanet Analyse i november 2018.

Politikerne vil at staten dekker 58 prosent av regningen, litt mindre i de tre største byene og mer ellers. I tillegg bør fylket og regionen dekke 16 prosent og bykommunene 11 prosent.

Bilistene bør ikke stå for mer enn 12 prosent, ifølge politikerne.

Til sammenligning skal bompenger dekke nesten tre fjerdedeler av finansieringen av Oslopakke 3, bygging av vei- og kollektivtiltak i Oslo og Akershus. Politikerne vil at kollektivbrukerne skal dekke tre prosent.

Føler seg litt tvunget

– Dette er det politikerne er mest enige om, på tvers av partiskalaen. Undersøkelsen antyder at politikerne egentlig ikke ønsker bompenger, men føler seg litt tvunget til det, sier Bård Norheim, daglig leder og forsker ved Urbanet.

Ser man på hva politikerne mener inntektene fra bomringene skal gå til, er det imidlertid langt mindre enighet. Både høyre- og venstresiden vil gi mesteparten av pengene til kollektivtransport, men mens høyresiden vil gi 36 prosent av midlene til forbedringer for bilistene, vil venstresiden bare bruke 15 prosent av midlene til dette.

– Vi er overrasket over den sterke polariseringen blant politikerne. I mange kommuner er høyre- og venstresiden ganske jevnstore, men meningene er veldig ulike. Det er til hinder for å finne stabile finansieringsløsninger, sier Norheim.

Statens klimamål bør etter Urbanets skjønn knyttes sterkere til finansieringen av bompakkene, så kan byene selv velge virkemidlene for å nå disse målene.

– Dagens debatt kan oppleves som at staten tvinger byene til å øke bompengene for å redusere biltrafikken. En sterkere kobling mot målene tvinger lokalpolitikerne til å prioritere, sier Norheim.

Bør skille trafikk og klima

De siste årene har nullvekst i veitrafikken vært en del av Norges klimamål. Ved utgangen av 2017 sto veitrafikk for 56 prosent av CO2-utslippene til innenlands transport i Norge, ifølge Miljødirektoratet. Likevel mener Urbanet at koblingen mellom nullvekst i trafikken og klimamålene kan være for tett.

– Nullvekstmålet for biltrafikken påvirker klimamålet, men det kan være uheldig å koble dem for tett sammen. Biltrafikken i byene handler mer om trafikksikkerhet og kø enn utslipp, noe politikerne også er enige om i undersøkelsen, sier Norheim.

Han trekker frem elbiler som et eksempel på dette.

– Elbiler er positive for klimamålet, men gjør det billigere å bruke bil, som igjen øker biltrafikken og køene. Det er det motsatte av hva man ønsker, og det svekker mulighetene for å finansiere et konkurransedyktig kollektivtilbud som alternativ til bilen, sier Norheim. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.