Ifølge Green Cargo-sjef Bengt Fors gikk 95 prosent av hans godstog i rute fra hovedterminalen i Oslo i sommer. 55 prosent kom frem i rett tid etter ruteplanene i perioden.

– Påliteligheten er et stort problem for våre kunder. Og konkurransen fra stadig mer effektive lastebiler øker hele tiden, sier godstog-direktøren.

Hans selskap har investert i nye lokomotiver med større trekkraft, i bedre digitale systemer og har rom for kapasitetsøkning. Men infrastrukturen – skinner, signaler og for svak strømforsyning – bremser bokstavelig talt mulighetene mener han.

– I sommer måtte vi kjøre med redusert hastighet 16 til 18 ganger på de 50 milene mellom Oslo og Trondheim. Vis meg hovedveien hvor dette hadde vært akseptabelt, sier Fors.

– Det er som å kjøre Ferrari på grusvei, sier kollegaen Bjørn Nordby-Kringli.

Truer med full godsstopp dersom staten ikke blar opp

Oppsigelser hos konkurrent

I minst ti år har det vært et politisk mål å bringe mer gods over fra vei til bane på lange distanser – av klima- og fremkommelighetsgrunner. Et tog kan avløse 25 trailere på veien.

Men i virkeligheten har godstogandelen gått ned, eller i beste fall ligget flatt enkelte år.

Godstogselskapene – NSB-eide CargoNet som det største og Green Cargo med rundt 25 prosent markedsandel – går begge i solid minus.

Green Cargo Norge as omsatte i fjor for 212 millioner kroner, og leverte et underskudd før skatt på 41 millioner kroner. CargoNet as fikk et negativt resultat før skatt på 68 millioner kroner av en omsetning på drøyt én milliard.

CargoNet varslet nylig nedleggelse noen av de minst lønnsomme rutene, samt personellnedskjæring.

– Oppsigelser vil komme i oktober, sier administrerende direktør Erik Røhne.

Ber om bedring

CargoNets Røhne og Fors i Green Cargo forsikrer begge at de har arbeidet hardt og lenge med effektivisering i egen organisasjon.

– Det er dette vi selv kan gjøre noe med. Men det rekker bare en bit på veien. Det må mer til for å få en tålelig lønnsomhet på jernbane, sier Fors.

Nå ber han myndighetene og infrastrukturansvarlige Bane NOR gi sitt bidrag.

– Man må se på muligheten for å kjøre lengre tog, ha lengre krysningsspor og bedre terminaler. I noen områder er det så langt mellom punktene for innmating av strøm at vi får spenningsfall og mindre effektive lokomotiver, sier han.

Alnabru-terminalen i Oslo er et nav i godstogtrafikken for alle operatører. Begrensninger i toglengde og tungvinte skifteoperasjoner eller sammensetning av tog er en akilleshæl, mener han.

– Hadde Sverige hatt Alnabrus begrensning på 380 meters toglengde tror jeg det hadde vært slutt på godstogtrafikken der, sier Fors som selv er svensk og leder i det svenskeide konsernet Green Cargos norske arm.

Ekspertgruppe i arbeid

Storebror CargoNets sjef Erik Røhne deler oppfordringene. Han mener det i tillegg trengs en form for offentlig støtte hvis godstogmarkedet ikke skal bygges ned.

– Konkurransen mot vei er meget utfordrende. Uten politiske virkemidler er jeg redd for at mer gods går fra bane til vei, som er helt motsatt av de politiske ambisjonene, sier han.

Tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen satte ned en ekspertgruppe med oppdrag å gjennomgå tiltak for å styrke godstrafikken på bane. Gruppen skal levere sine råd i oktober.

Vil ta tid

– Det er ingen tvil om at det har vært et stort vedlikeholdsetterslep på vei og bane – oppstått gjennom mange år. Jeg har forståelse for at det har vært ekstra utfordringer med solslyng og lignende denne ekstra varme sommeren, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp).

Han mener dagens regjering har lagt ned mye tid og ressurser på å ta igjen forsømt vedlikehold – også på bane.

Men dette er et tungt løft og vil ta tid, sier statsråden. Dale vil ikke kommentere om det er aktuelt med spesielle statsstøtteordninger før ekspertgruppens utredning foreligger i oktober.

Dette gjør du hvis du gruer deg til renteøkningen
DNs kommentator Anita Hoemsnes gir deg fem råd
00:41
Publisert:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.