Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen åpner for såkalte «modulvogntog» før sommeren på permanent basis på en rekke riks-og fylkesveier, i tillegg til en rekke byer. Modulvogntogene er enorme, vel 25 meter lange vogntog som frakter flis og trelast.

Bransjen jubler – men vil ha enda mer tyngde og mindre veibyråkrati.

– En stor nyhet for bransjen, sier Treindustriens administrerende direktør Heidi E. Kielland om vogntogtillatelsen.

Men hun og direktørkollega Erik Lahnstein vil også ha lov til å kjøre 60 tonns vogntog på mange flere veier. Dette tillater svenskene på nesten hele veinettet. Norge ligger gjerne minst ti tonn under mange steder.

– Bransjen kunne spare 100–150 millioner kroner. Konkurranseulempen kan være 30 prosent høyere transportkostnad enn i Sverige i en bransje med lave marginer, sier Lahnstein.

Eksstatssekretæren er nå blitt lobbyist mot sine etterfølgere i Samferdselsdepartementets politiske ledelse.

Vedtatt – ikke iverksatt

Sist oktober ga myndighetene industriene et håndslag gjennom flerårig prøveordning med å tillate høyere totallaster på norske veier.

Tømmer- og trelandbransjen klager nå over at beslutningen foreligger, men at iverksettelsen trekker ut.

– Det er dessuten lite som skal til mange steder. Å skilte om, teste en bro, kanskje en lysregulering i flaskehalser. Det er slett ikke alltid det trengs investeringer, sier Kielland.

Bransjen har nå laget ny omfattende kartlegging av veistatus og tillatt vekt i hele Norge. Den viser blant annet at rundt åtte prosent av fylkesveinettet i Norge tillater 60 tonns vogntog, rundt ti prosent av alle veier. Sverige ligger over 90 prosent.

Skogfylkene på Østlandet har riktignok langt bedre enn gjennomsnittlig status. Vest- og Nord-Norge trekker kraftig ned, men har også mye mindre tømmer. Alle steder er det stort sprik mellom kommunene i standard på det helt lokale veinettet. Trøndelag er ifølge kartleggingen et spesielt problemområde for tømmertransport.

Koster

– Vi har 50-tonns biler ut og inn. Et edruelig anslag er at transportkostnadene hadde vært halvannen million lavere med 60-tonns biler – av vår totale transportutgift på drøye åtte millioner i året, sier Jørn Nørstelien i Gausdal Bruvoll SA.

Trelastbedriften omsetter for drøye 200 millioner kroner og har 100 ansatte i Gausdal og Øyer.

Ifølge Nørstelien kan tretransportørene ikke laste om når de beveger seg fra dårligere til bedre vei – det blir for dyrt.

Dermed setter minste tillatte last på en strekning standarden for hele reisen.

Statsråd Solvik-Olsen har forståelse for industriens ønske om bedre transportkår.

– Vi har gitt beskjed til regionene om å følge opp omklassifisering og skilting til høyere last, sier statsråden.

Han lover å presse på – gjerne på kommuner også.

– Så får vi se hva vi kan få til av investeringer i tillegg, sier Ketil Solvik-Olsen.

Les også: Snøværet skapte dyrt kaos på norske veier (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.