Det spraker og drønner i asfalten i Ulvestufaret på Gjerdrum. Dampen står rundt den forreste fresemaskinen etter nedkjøling av det 80 kilo tunge sagbladet som skjærer en smal renne i asfalten. Like bak legges røret med fiberkabel rett ned i sprekken, før det dekkes med grus og asfalteres igjen.

– Egentlig drev jeg restaurant i Hønefoss. Men så skulle jeg hjelpe en kompis som hadde gått konkurs. Slik begynte det, sier Jan Carlo Tangen, daglig leder i Microtrenching Norge.

Det er ikke lett å snakke gjennom bråket og tjæredunsten når årets gasellevinner i Buskerud er på befaring hos arbeidslaget på 11 polakker som legger fiberoptikk i villaveien på Gjerdrum.

– De gjør jobben mye mer effektivt. Norske ansatte holder ikke lenge i jobben, sier Tangen, som kun trenger norsktalende til å lede arbeidet.

Ingen pangstart

For fem år siden hadde nesten ingen i Norge hørt om microtrenching. Mange hadde lest at fiberoptikk skulle gi raskere bredbånd og skjønte at det skulle graves ned. Men ikke mange forsto at man kunne legge fiber i rør i fingersmale spor i asfalten i stedet, og slik spare både tid og penger når fiber skulle legges i eksisterende byggefelt.

Ikke banker, som kunne gi lån, og ikke kommuner som kunne gi oppdrag.

– Det var ikke akkurat noen pangstart nei, sier Tangen, som hadde 15 års erfaring fra Ringerike Kraft før han gikk inn i restaurantbransjen.

Etter to år hanglet firmaet på konkursens rand med bare noen kommuner på Vestlandet som kunder. Et anbefalingsbrev fra Telenor, som største utbygger av fiber, hadde overbevist dem.

Microtrenching sager smale spor i asfalten i etablerte byggefelt, der rør for fiberoptiske kabler kan legges raskere og billigere enn å måtte grave opp hele gaten.
Microtrenching sager smale spor i asfalten i etablerte byggefelt, der rør for fiberoptiske kabler kan legges raskere og billigere enn å måtte grave opp hele gaten. (Foto: Nicklas Knudsen)

Surt å selge

Så fikk han den første jobben med sine dyre spesialombygde maskiner hos et firma i Sverige, der de var mer åpne for å prøve nye metoder.

Mens det var i ferd med å løse for alvor i Sverige, solgte han 90 prosent av Microtrenching til et datterselskap av AF Gruppen. Han hadde ikke ressursene som krevdes for å satse og investere videre.

– Det var surt å måtte gi fra seg så mye av det jeg hadde troen på fordi jeg ikke hadde penger. Men nå er jeg kjempelykkelig, og kan ikke ha det bedre, sier Tangen og priser storeieren for å være lydhør for ideer og ikke detaljstyre.

Han sier at med AF Gruppens ressurser og innstilling, kom veksten på null komma niks.

I 2014 kom den første store jobben, legging av 110 kilometer fiberrør på Gotland.

Siden har Microtrenching, som underleverandør for de store utbyggerne, bidratt til at Sverige og Norge er i verdenstoppen i utbygging av fiber med rundt 70 prosent dekning.

Irrasjonelt

I Norge er det mange steder to fiberkabler ved siden av hverandre, fordi de to store fiber-eierne, Broadnet og Telenor, har bygget hvert sitt fibernett.

Det er som om en nordnorsk fiberleverandør skulle bygge ut her på Gjerdrum. Ikke rasjonelt, mener Tangen.

– Det er jo fint for oss. Men det burde vært koordinert som strøm- og mobilnettet, slik at alle aktører kan leie seg inn.

Fra 12 medarbeidere i 2014, har han nå nærmere 60 ansatte, og omsatte i fjor for nær 75 millioner kroner. Nå kan han ha fire store lag i sving samtidig. Det kan trengs.

Microtrenching er i gang i Danmark, og i høst har de første jobbene kommet i Finland, der utbyggingen er langt lavere. Nå venter Tyskland, der bare fire prosent har fiber i dag.

– Det stopper ikke der heller. Vi skal nok videre i Europa, sier Tangen.

I år går det likevel mot underskudd for Microtrenching etter at den største kunden i Sverige kollapset da den fikk nye eiere. De siste par årene har 70 prosent av omsetningen kommet fra Sverige.

– Vi har klart å holde alle ansatte i jobb. At vår viktigste partner i Sverige brøt sammen, betyr at vi må være mer aktive selv. Det klarer vi. Neste år skal det bli overskudd igjen.(Vilkår)