Oslo er blant de første, og den byen som får flest nye stasjoner. I mars neste år øker antall bomstasjoner fra 29 til 76 i og rundt hovedstaden.
Den dobbelte bomringen fra Bærum og inn til Oslo består, men da bygges det ut med tilsvarende ekstra bommer på fylkesgrensen inn mot Oslo fra Romerike og Follo. Så kommer en ny indre bomring i byen i tillegg til dagens. Den skal følge det som i dag kalles ring 2 – med noen få utstikkende armer.
– I dag betaler halvparten av dem som kjører i Oslo bompenger. Målet er å øke til to tredjedeler, sier kommunikasjonssjef Håkon Nordahl i Fjellinjen, selskapet som driver bomstasjonene.
Trafikanter som kjører innenfor dagens bomring skal i større grad fanges opp. I fylkeskommunenes sakspapirer anslås årsinntekten å øke med rundt 800 millioner kroner – fra 3,6 til 4,2 milliarder med nyvinningene.
På rekke
Sarpsborg-Fredrikstad-området kan bli neste ut.
I dag finnes to bomstasjoner på veien fra Fredrikstad utover Hvalerøyene. Neste sommer åpner seks til i regionen. De følges av ytterligere fire i Fredrikstad og 11 i Sarpsborg i 2020/21, sannsynligvis det siste året.
Samarbeidsprosjektet «Buskerudbyen» blir drøyere. I Drammen og omegn er 40 stasjoner besluttet lokalt- med store flertall. Stortinget behandler saken til våren – og strør etter alt å dømme sand på de lokale vedtakene.
– Bomstasjonene er planlagt satt i drift i 2020. Etter dobling av busstilbudet, sier informasjonsmedarbeider Ingunn Larsen i «Buskerudbyen».
Kartet viser alle bomstasjoner som er i drift i dag (markert i blått) og alle bomstasjoner i veiprosjekter som er vedtatt av Stortinget (markert i rødt). Flere er også vedtatt lokalt, men er ikke med i denne oversikten. Enkelte av dagens bomstasjoner kan bli erstattet av nye stasjoner. Med forbehold om eventuelle feil. Kilde: Norsk vegdatabank/Vegdirektoratet/Samferdselsdepartementet
Bremse bilen
En rekke andre prosjekter er i «planleggingstunnelen» og kommer med stor sannsynlighet etter hvert.
Dette er alt fra utvidelser eller forlenget innbetaling i områder som nå har bompengeinnkrevning til helt nye «ringer» i tettbygde regioner. Rundt Tromsø, Molde, Kristiansand, Førde og flere andre steder er nytt eller utvidet på trappene.
Bakgrunnen er et stortingsvedtatt, et overordnede politisk mål om å stanse veksten i personbiltrafikken i byområder. 2016-nivået skal fryses de kommende tiår.
Verktøyet er bymiljøavtaler, senere kalt «bypakker». Store penger skal satses på å bygge ut kollektivtrafikk, sykkelveier og vei i et spleiselag mellom staten og fylker og kommuner. Lokal-andelen er i hovedsak bompengeinntekt. Bompengenes bidrag til finansiering av aktuelle prosjekter varierer mellom 40 og 80 prosent.
– I virkeligheten hadde vi ikke noe valg, sier fylkesordfører Ole Haabeth (Ap) i Østfold.
Ifølge Haabeth var troverdig plan for å kutte bilbruken og bombeslutning en forutsetning for å løse ut statlige midler til Nedre Glomma-pakken i hans egen region.
Planer
Nasjonal transportplan (NTP) for årene 2018–2029 ble lagt frem av regjeringen i april i fjor og behandlet av Stortinget rett før ferien. Det er her visjonen om nullvekst i persontransport med bil presenteres mer detaljert.
Målet begrunnes med blant annet klima- og miljøhensyn, lavere investeringsbehov i sterkt voksende byområder og bedre fremkommelighet for nærings- og nyttetrafikken.
I planen vises det til ni byområder med spesielle behov for at folk forflytter seg mest mulig med kollektiv, sykkel eller gange.
E18-utbygging primært for kollektivtrafikk og syklingNTP-meldingen angir at regjeringen planlegger å bruke 66 milliarder kroner på bymiljøavtaler, bypakker og en spesiell belønningsordning for å øke kollektivandelen i tiårsperioden 2018–29.
Samferdselsdepartementet gjør det klart at de sentrale myndighetene ikke vil protestere om en lokal region beslutter at hele deres andel av potten brukes til kollektivtransport.
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) ønsker ikke å kommentere veksten i antall bompengestasjoner nå. Han vil først studere tallene nærmere.
– Men alle kommer etter lokalpolitiske vedtak, sier Dale.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
- Siden 2004 har Einar Aas kjøpt eiendommer for over 130 millioner kroner. Nå kan alt gå tapt
-
Lehman Brothers-ansatt om boliglånene som veltet banken: – Agentene kjørte rundt i Lamborghini og Ferrari, og gikk fra dør til dør for å selge (DN+)
- SpaceX signerer første private passasjer som skal fly rundt månen