Dette går frem av en fersk utredning Statens vegvesen og Vegdirektoratet har gjort på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Den viser at tofelts vei med ett og annet ekstra forbikjøringsfelt (2/3-felt) er langt rimeligere og gir helt marginalt dårligere fremføring enn firefeltsveien når snittrafikken er opp til 20.000 biler i døgnet.
Det var i mars i år departementet ga veivesenet i oppdrag å vurdere effektene av å bygge smale firefeltsveier i områder med antatt snittrafikk mellom 6000 og 20.000 biler i døgnet. Trafikkprognosene skal heller ikke tilsi vekst til over 20.000 de kommende 20 årene.
Etaten har tatt utgangspunkt i de 340 kilometer riksvei som i dag har 2/3-felt. Det er anslått behov for ytterligere 1000 riksveikilometer med to felt, pluss et tredje forbikjøringsfelt her og der og fartsgrense på 90 kilometer i timen.
Utbygging av 1000 kilometer slik vei etter dagens standardkrav er deretter sammenlignet med om det i stedet skulle bygges en noe smalere firefelts vei enn vanlig i dag, og med fartsgrense 110 km/t. Vegvesenet har fått hjelp av Sintef i Trondheim og av konsulentselskapet Cowi i analyse av de samfunnsøkonomiske effektene.
Mange milliarder
Etter dagens normkrav til vei anslås kostnaden ved å bygge 1000 kilometer 2/3-felts vei til mellom 125 og 200 milliarder kroner. For firefelts standard settes kostnaden til 200 til 500 milliarder kroner. Kostnadsøkningen ved fire felt anslås dermed til å være i båndet 75 til 300 milliarder kroner.
Trafikksikkerhet og ulykkesrisiko anses å være gunstigere med 2/3 felt og 90 kilometer i timen enn ved fire felt og 110 km/t – rett og slett på grunn av farten. Bygges midtdelere på den smaleste veien kommer denne enda gunstigere ut sikkerhetsmessig, mens kostnaden øker. Kjøretid i sum anses derimot ikke å bli svært mye redusert ved fartsgrense 110 i stedet for 90 km/t. En grunn er at mye tung yrkestrafikk, tilhengere og lignende uansett ikke vil kjøre i 110.
Hovedbildet over kostnader nyanseres på flere punkter. Den mindre veien kan bli dyrere fordi krav til sikkerhet og evakueringsmulighet kan medføre at det uansett må bygges tunneler med to løp. Motsatt anslår veivesenet at 2/3-felts vei kan utnytte mer av «kapitalen» i dagens veier, fire felt kan få høyere kostnad enn anslått fordi mer grunn må tas.
Nytte negativ
I utredningen har veietaten beregnet samfunnsøkonomisk nytte for de to ulike veialternativene på tre konkrete strekninger med utbyggingsbehov. Dette er 3,7 kilometer vei på E39 Volda-Furene og ni kilometer E6 Lønset-Hjelset, begge i Møre og Romsdal, videre 26 km E6 Ulsberg-Vindåsliene i Trøndelag. Beregningene er gjort med trafikk-alternativene 6000,
9000 og 12.000 biler i snitt per døgn over året.
Alle utbyggingsalternativene viser negativ samfunnsøkonomisk nytte. Men netto negativ nytte er betydelig større for firefelts vei enn for 2/3 felt i alle varianter. Forskjellen er størst – 2,3 milliarder kroner – for E6-utbyggingen i Trøndelag dersom nye vei brukes av bare 6000 biler i snitt i døgnet. Forskjellen faller til 1,2 milliarder med 12.000 biler.
Avviser ikke
Norges Automobil-Forbund avviser ikke at det er aktuelt å se på å få mer vei med noe lavere standard enn fire felt.
– Dette er interessante konklusjoner. Regjeringen har gitt tydelige signaler om at kostnadsnivået på samferdselsutbygginger må ned. Da må det gjøres prioriteringer. For Naf er det viktig at disse prioriteringene ikke går på bekostning av trafikksikkerhet. Det kan vi ikke akseptere, sier kommunikasjonssjef Camilla Ryste i Naf.
– I fremtiden ser vi for oss et system med veinormaler hvor man kan velge standard ut fra det som er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette kan for eksempel innebære å bygge smal firefelts vei der det er fornuftig, sier samferdselsminister Jon Georg Dale, som legger til:
– Smal firefelts vei vil være billigere enn full firefelts vei, og selv om smal firefelts kan være dyrere enn 2/3-felts vei vil nytten av høyere fartsgrense kunne oppveie denne kostnadsforskjellen.
Han vil nå vente på svarene i høringen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.