- Det er lett å fokusere på det som går bra. At det kan komme en annen tid er et vanskelig tema når det går så det suser.

Professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI er en av Norges fremste eksperter på offentlig pengebruk. Hun har i mange år tatt til orde for en mer moderat, offentlig pengebruk, og var en av de første som satte faren for hollandsk syke i Norge øverst på agendaen.

- Jeg har vel virket som en festbrems, sier hun.

Da sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken mandag holdt foredrag på BI om utfordringer for Norge etter oljen, tegnet han et svært mørkt bilde av fremtiden for en stadig mer oljeavhengig, norsk økonomi. Han understreket at han ikke er motstander av oljepengebruk, men at det er store samfunnsoppgaver som fortsatt gjenstår.

- For eksempel har våre naboland bedre infrastrukturstandard, det kommer vi ikke unna. Det er noe som ikke helt stemmer her. For meg er ikke det store spørsmålet at vi har brukt oljepenger, men hvor det har blitt av dem, sa han.

Les hele saken her: - De har gått med i dragsuget

Bjørnland synes det er greit at det ikke bare er hun som setter fokus på utfordringene Norge kan stå ovenfor når oljeboomen dabber av.

- Det er tankevekkende perspektiver fra Mork. Skulle petroleumsinvesteringene avta raskt er det ikke bare leverandørindustrien som må omstille seg, sier hun, og fortsetter:

- Men dette handler ikke om svartmaling, det handler om å prøve å stille noen spørsmål om forutsetninger og konsekvenser av hvordan vi innretter oss nå.

Det er mye
Bjørnland har hentet ut en graf fra årets statsbudsjett, som viser budsjettunderskuddene i prosent av brutto nasjonalsprodukt (BNP) for USA samt flere europeiske land. På Finansdepartementets graf har Bjørnland trukket en linje som viser anslag for det norske budsjettunderskuddet i prosent av BNP i Fastlands-Norge for 2013.

- Det er bare Norge som kan anslå et budsjettunderskudd for 2013 i størrelseorden fem-seks prosent av BNP uten at noen hever et øyebryn. Selv om vi har et oljefond så er dette mye, uansett hvordan vi vrir og vender på det. Og andelen vil øke videre dersom vi følger handlingsregelen, sier hun.

Bjørnland viser til at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i prosent av BNP for fastlands-Norge har økt fra tre til 5,3 prosent i den siste femårsperioden. Hun peker på at vi aldri har hatt en kraftig innstramming for å kompensere for at vi løftet pengebruken i kjølvannet av finanskrisen.

- Det blir som å gå fra ett til to glass rødvin, men å påstå at man ikke drikker mer.

- Når vi ser oss tilbake om fem til ti år, vil vi si: vi burde brukt mer oljepenger? Eller vil vi si at vi ikke burde åpnet alle slusene samtidig? Vi har boom i olje og energi, en rekordhøy offentlig pengebruk, en kraftig reallønnsvekst og attpåtil lave renter, sier hun.

Får 40 prosent mindre vei for pengene
Bjørnland mener at den økte kostnadsveksten gjør at Norge ikke får så mye ut av oljepengebruken.

- Når lønnsveksten er så stor blir det også dyrt å betjene offentlige goder. Offentlig sektors utgifter utgjør 40 prosent mer per innbygger i Norge enn i Sverige, på tross av at vi både i Norge og Sverige har 30 prosent av arbeidsstyrken i det offentlige, sier hun, og legger til:

- Det meste av denne forskjellen skyldes lønnsforskjeller mellom landene. Da er det ikke sikkert at det er lurt å øke oljepengebruken enda mer, fordi så stor del blir spist opp i lønn. Man kan si at for en gitt økning i budsjettet i dag får nordmenn 40 prosent mindre vei enn de får i Sverige.

Velger oss mye fritid
Hun peker også på at vi velger oss mye fritid. Selv om vi har nest høyest sysselsettingsandel i OECD, er arbeidstiden samtidig mye lavere per nordmann. Tar man hensyn til arbeidstiden er sysselsettingsandelen i Norge bare litt over 60 prosent.

- Alle skal ha tilgang til de samme velferdsgodene enten man jobber fulltid eller ei, men når de løpende skatteinntektene fra olje- og gassrelatert næringsliv avtar må vi jobbe mer for å klare å finansiere de samme, offentlige godene.

Hvert år beregner regjeringen hvor stort underdekningen er for å videreføre dagens velferdsordninger. I 2011-budsjettet ble denne underdekningen beregnet til 7,25 prosent for 2060. To år senere har den økt til 8,5 prosent.

- Jeg tror at denne fremskrivningen blir enda verre dersom vi ikke får snudd trenden med å jobbe deltid, sier hun.

Les også:

<b>- Dette blir feil</b>

<b>Snart jobber vi 27 timer i uken </b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.