- Dette betyr ikke at de ikke bruker mye penger.

Professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI er en av Norges fremste eksperter på statsbudsjettet. I år, som i årene før, stusser hun over at regjeringen gir inntrykk av at man holder igjen pengebruken.

Regjeringen la mandag morgen frem forslag til statsbudsjett for 2013, der oljepengebruken nå er på rekordhøye 125 milliarder kroner.

Det tilsvarer 3,3 prosent av oljefondet, og er under den såkalte handlingsregelen på fire prosent.

- Nå er det ikke tid for å tråkke på gasspedalen. Vi legger vekt på at budsjettet for 2013 ikke må bidra til pressproblemer i norsk økonomi, sa finansminister Sigbjørn Johnsen da han la frem budsjettet.

Har aldri kuttet
Bjørnland er ikke enig:

- Vi bruker rekordmange oljemilliarder, noe man ser tydelig på den underliggende utgiftsveksten som er høy. Man har aldri kuttet i forbruket etter finanskrisen, selv når man "bare" bruker 3,3 prosent kan man opprettholde et høyt forbruk. Jeg mener at man må binde seg til å bruke mindre i årene som kommer. Vi får masse utgifter fremover med en aldrende befolkning, sier hun til DN.no.

Bjørnland peker på at regjeringen sier at dersom bruken av oljeinntekter vokser i takt med verdiskapingen i fastlandsøkonomien, så virker budsjettet nøytralt.

- Men fastlandsøkonomien stimuleres indirekte av oljesektoren gjennom investeringer, så da betyr det at offentlige budsjetter også får en ekstra stimulans. Det kaller jeg ikke et nøytralt budsjett, sier hun.

Bjørnland mener at norsk økonomi ikke trenger den positive impulsen som dette statsbudsjettet gir.

- Hvorfor skal man det? Vi har hatt en positiv impuls gående i fem-seks år, sier hun.

Mye mer enn før
Hun viser til at pengebruken i forhold til fastlands-Norge har økt fra tre til 5,3 prosent i den siste femårsperioden.

- Vi har aldri hatt en kraftig innstramming for å kompensere for at vi løftet pengebruken. Vi har hele tiden en pengebruk som utgjør over fem prosent. Det er mye mer enn i forrige femårsperiode. Dette blir feil. Et nøytralt budsjett har man når man skatteinntektene dekker utgiftene. I Norge bruker vi mye mer enn det. Vi har ikke et balansert budsjett. Vi bruker enda mer oljepenger enn vi noengang har brukt.

- Får vi nok igjen for oljepengene?

- Dersom vi hadde brukt pengene på å investere i fremtiden hadde det nok vært mindre diskusjon rundt dette temaet. Men mesteparten av pengene går til å dekke lønnsutgifter og offentlig forbruk. Det er betenkelig syns jeg. Jeg ser på oljeinntektene som bonuspenger som vi skal bruke til å styrke landets vekstevne, ikke penger vi skal bruke til å dekke underskuddene. Det var ikke det som var hensikten med oljefondet, sier hun.

- Hvordan hadde det sett ut uten oljepengene?

- Vi har ikke hatt balanserte budsjetter på mange år. Vi bruker oljepengene hele tiden. Det er med på å drive kostnadene opp og svekke konkurranseevnen. Det gjør oss mer sårbare for fall i oljepris eller en gradvis nedfasing av oljesektoren, sier hun.

Les også:

<b>Bruker 125 milliarder oljekroner</b>

<b>- Det er hårreisende</b>

<b>Alt om statsbudsjettet</b>

LES OGSÅ: Feilberegning åpnet milliardflommen

Les også sakene i serien "Det store pengesluket": - Vi aner ikke hva vi bruker pengene på

<b>Overmannes av reformkåte politikere</b>

<b>- Vi har råd til å slenge på litt ekstra</b>

<b>Slik kan du kutte, Sigbjørn</b>

<b>Sigbjørn Johnsen:- Helt feil</b>

<b>- Norske myndigheter ligger håpløst bak </b>

<b>- Fryktelig vanskelig å kutte</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.