Dette været elsker laksen, sier administrerende direktør Sven Amund Fjeldvær i Lerøy Midt. Det blåser kuling og regnet pisker ham i ansiktet. I merdene koker vannet med vakende laks på døsig jakt etter dagens rasjon med kraftfôr.
– I disse merdene har vi drøyt 2,3 millioner laks, sier Fjeldvær.
Mange innflyttere
Han har utfordret elementene i en hurtiggående rib for å besøke et av selskapets oppdrettsanlegg i en østvendt bukt på Hitra. På naboøya Frøya, i ly for det bryske været som preger Trøndelagskysten denne dagen, er skiftleder Romas Celedinas i isoporprodusenten Bewi i ferd med å forberede laksens siste hvilested.
– Her er det sommer hele året, sier Celedinas med et stort smil mens han viser DN rundt i Bewis varme fabrikk som kan presse ut over 75.000 isoporkasser i døgnet.
Han flyttet fra Litauen til Frøya for fem år siden etter at skinnfabrikken han jobbet for i Litauen flagget ut all produksjon til Kina.
– Med mindre den økonomiske situasjonen i Litauen forbedres blir jeg nok boende her en stund til, sier Celedinas som bruker mye av pengene han tjener på utdannelsen til sine to barn. Begge har vært på Frøya om sommeren som sesongarbeidere.
Klikk på kartet for å se Frøyas bærekraft:
Klatrer mest
Av alle de 83 regionene i Norge er det Hitra/Frøya som klatrer flest plasser i NHOs Kommune-NM over de siste fem årene. Den lille havbruksregionen har passert hele 29 andre regioner i NHOs rangering fra 2008 til 2012.
– Utviklingen på Hitra og Frøya viser hvor viktig havbruksnæringen er for å skape liv og næringsaktivitet i utkantskommuner, sier næringspolitisk direktør Petter Brubakk i NHO.
Årlig slaktes det nå over 220.000 tonn med laks på Hitra og Frøya. Med dagens markedspris på laks utgjør dette verdier på over ni milliarder kroner.
– Hitra og Frøya er de to største havbrukskommunene i Norge og produksjonen her utgjør over 20 prosent av all produksjon i landet, sier Fjeldvær i Lerøy Midt.
Det er særlig unge og høyt utdannede innflyttere som drar Hitra og Frøya oppover i Kommune-NM. I løpet av de siste fem årene har begge kommunene opplevd en befolkningsvekst på rundt ti prosent.
– På dette anlegget kan vi slakte 120 tonn laks per skift, sier kvalitetsleder Gunn-Marit Fosshaug mens hun viser DN rundt i slakteriet til Lerøy Midt på Hitra tidlig en regntung morgen.
Hun flyttet til Frøya fra hjemkommunen Sørreisa i Troms i 2010 da hun fikk jobb i Lerøy etter fullført høyskoleutdanning i matteknologi. Samboeren hennes som er utdannet siviløkonom ble med på flyttelasset og han fant seg raskt jobb i konkurrenten Salmar.
Klikk på kartet for å se Hitras bærekraft:
Skriker etter arbeidskraft
– Havbruksnæringen har et stort behov for arbeidskraft, ikke minst fordi vi satser mer på videreforedling lokalt. Rundt 40 prosent av den fisken som slaktes her kjører vi nå til videreforedling. Målet er å øke denne andelen enda mer i årene som kommer, sier Fjeldvær.
Den arbeidskrevende videreforedlingen sørger for flere arbeidsplasser og fører til at havbruksselskapene på Hitra og Frøya i stadig større grad sender fra seg ferdigprodukter med høye marginer, fremfor råvarer til spotpris.
– Dessuten oppnår vi store miljøgevinster ved å bearbeide produktet lokalt slik at vi kan transportere fileter og ferdigprodukter fremfor hel fisk til kundene våre over hele verden, sier Fjeldvær som benytter morgentimene til å inspisere slaktelinjen.
(Saken fortsetter under bildet)
Levende laks kommer seilende inn på produksjonsbåndet gjennom et rør fra brønnbåten som nettopp la til kai etter et nattraid ved et av øyas oppdrettsanlegg. Her sløyes, vaskes og kontrolleres laksen i et forrykende tempo før den sendes nedover transportbåndet som sølvrosa lyn. Kresne roboter sorterer fisken etter vekt før den pakkes i isoporkasser og fylles med is. En tv-skjerm på veggen slår fast at 3267 laks er i boks. Kun 28.733 igjen for å nå dagens produksjonsmål.
– Laksen når som regel kunden i løpet av et døgn, sier Fosshaug, idet hun går fra produksjonshallen og inn på kjølelageret.
Hun peker ut paller med isoporkasser som skal til De Arabiske Emirater, Spania og Hong Kong.
Sterk leverandørindustri
De hvite kassene av isopor (EPS - ekspandert polystyren) illustrerer det som har gjort Hitra og Frøya til en industrisuksess og ikke bare en råvareprodusent. Rundt den mektige oppdrettsnæringen i regionen som er dominert av de tre gigantene Marine Harvest, Salmar og Lerøy, har det vokst opp en suksessrik leverandørindustri. Flere utstyrsprodusenter, brønnbåtredereier og konsulentselskaper har blitt etablert på Hitra og Frøya i løpet av de siste tiårene.
– Det har vokst frem en næringsklynge her knyttet havbruk som står utrolig sterkt i den internasjonale konkurransen. Det er en intens kamp mellom alle aktørene om å oppnå den beste produksjonen og høyest lønnsomhet. De presser hverandre og presser oss i leverandørindustrien til kontinuerlige forbedringer, sier administrerende direktør Svenn Bekken i Bewi mens han viser DN rundt i selskapets EPS-fabrikk på Frøya.
Klikk på kartet for å finne din kommunes bærekraft:
Fra én til 800 millioner
Maskinene presser og stønner. Små hyl kan høres når isoporkassene gnisser imot hverandre. Pressene går 24 timer i døgnet for å gi laksen et kaldt hjem på vei til varmere strøk.
– Vi startet i 1980 med en omsetning på rundt én million kroner og omsetter i dag for nær 800 millioner kroner i året i hele gruppen, forteller Bekken som var en av gründerne bak Bewi.
Isoporkassene som spyttes ut av Bewis maskiner er hos oppdrettsselskapene i løpet av få timer. Der fylles de med laks og is og setter kursen mot kunder over hele verden i ekspressfart.
– De fleste kassene er vel kun i bruk i 15 til 20 timer før de blir skrotet. Dette synses vi er veldig synd og vi jobber nå med å utvikle løsninger som er mer miljøvennlige og kostnadsbesparende, sier Bekken.
– Det er den blå åkeren som er fremtiden vår og vi må forvalte den riktig for å sikre fremtidige generasjoner, men vi må ikke la forvaltningen hemme oss, sier Bekken.
Han mener at politikerne snarlig må øke konsesjonsvolumene for oppdrett av laks slik at veksten på Frøya og Hitra ikke stopper opp.
– Skal den positive utviklingen på Frøya og Hitra fortsette må politikerne åpne for en utvidelse av oppdrettsvirksomheten. Her har vi verdens beste forutsetninger for lakseoppdrett og det er viktig at vi tar det internasjonale matansvaret som dette fører med seg, sier Bekken.