Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er interesseorganisasjonen for de store barnehagekjedene. Utvalgets mindretall må forstås på denne bakgrunn. Mens Virke, som organiserer de små og ideelle barnehagene, står på flertallets side, sammen med utvalgsleder og representantene fra KS, Fagforbundet og Utdanningsforbundet.

Gøril Bjerkan
Gøril Bjerkan

NHO og PBL hevder i et innlegg i DN 17. juni at de private barnehagene er foreslått «kastet under bussen» av flertallet i Storberget-utvalget.

Det er lett å forstå frustrasjonen. Det var nok ikke dette PBL så for seg da de under budsjettforhandlingene i fjor høst jobbet i kulissene for å få nedsatt utvalget. Og med hjelp av Frp klarte det.

Årsaken til lobbyarbeidet var nok at de var kjent med konklusjoner og anbefalinger fra Velferdstjenesteutvalget, som leverte sin rapport 1. desember (NOU 2020:13). Ved å sette ned et nytt utvalg hvor PBL selv var representert, var trolig planen å nullstille de inngripende forslagene som Velferdstjenesteutvalget fremmet.

Fasiten ble imidlertid at det PBL-initierte utvalget ikke bare bygger videre på, men i tillegg både forsterker og konkretiserer Velferdstjenesteutvalgets forslag.

Det er vel det man kaller ris til egen bak.

Det var prosessen. Men hva med substansen? Hvorfor mener PBL at «Storberget-utvalget gir kommuner verktøy for aktivt å nedprioritere tilbudet til 140.000 barn i private barnehager»?

Det er ikke så lett å bli klok på. Flertallets foreslåtte modell – «Lokal samhandlingsmodell» –foredler nemlig bare dagens rammefinansieringsmodell for barnehagene. Den blir mer lik finansieringen av andre kommunale lovpålagte tjenester.

Vi har – i det lokale selvstyrets ånd – valgt en politisk styringsmodell hvor kommunene er «rammefinansiert». Det innebærer at kommunene skal ta ansvar for egne tjenester – både lovpålagte og frivillige – og prioritere mellom disse innenfor sine økonomiske rammer. Barnehagesektoren har i tråd med denne styringsmodellen vært rammefinansiert siden 2011.

Likevel har kommunenes frihet til å foreta lokale prioriteringer i barnehagesektoren vært mer begrenset enn på andre tjenesteområder, fordi de private barnehagene har en lovfestet rett til finansiering av en viss størrelse. En politisk vilje til likebehandling mellom private og kommunale barnehager har dermed kunnet «rettsliggjøres» av de private barnehagene. Sist i en dom fra Høyesterett av 18. januar i år.

Den rettslige forståelsen av likebehandling kan imidlertid avvike fra den politiske. Storberget-utvalgets flertall anbefaler derfor å gi kommunene større mulighet til å prioritere etter lokale forhold når de fastsetter tilskudd til barnehagene.

… at private barnehager går helt fri fra alle lokale budsjettprioriteringer – kommunene vil ganske enkelt måtte betale det staten har bestemt

Flertallet ønsker også å bedre innsynet i de private barnehagenes økonomi. En forutsetning for innsyn er at alle barnehagene er organisert som eget rettssubjekt, med forbud mot å drive annen virksomhet. Også dette er i tråd med anbefalinger fra et samlet Velferdstjenesteutvalg.

PBL og NHO omtalte i sitt debattinnlegg ikke mindretallets egen modell. Men ikke bare motsetter mindretallet seg det som må kalles en naturlig utvikling av barnehagefinansieringen, i tråd med prinsippet om lokalt selvstyre. I tillegg ønsker de å reversere dagens modell: PBL ønsker seg et «grunntilskudd» basert på gjennomsnittet av hva alle landets kommuner bruker på barnehager.

Det er i realiteten et statstilskudd. Slik var det før sektoren ble rammefinansiert (i 2011).

Det er lett å skjønne hvorfor de ønsker seg dette. Et grunntilskudd vil innebære at private barnehager går helt fri fra alle lokale budsjettprioriteringer – kommunene vil ganske enkelt måtte betale det staten har bestemt skal være årets nivå på grunntilskudd. Og det vil videre innebære at tilskuddet i mindre grad treffer de faktiske utgiftene, slik at muligheten for superprofitt ikke bare vedvarer, men også øker.

PBLs forslag må sies å være noe umusikalsk overfor kommunene som finansierer dem. Barnehager er den tredje største kommunale tjenesten, og det er vanskelig å begrunne at akkurat barnehagene, i motsetning til for eksempel helse- og omsorgstjenester, skal være unntatt prinsippet om lokalt selvstyre.

Flertallet legger stor vekt på at dagens regelverk er tilpasset en sektor under utbygging, mens man nå er i en konsolideringsfase. De mener tiden nå er moden for å se finansieringen av barnehager i en større sammenheng, som en av flere lovpålagte tjenester som kommunen må prioritere mellom.

Det er en realitetsorientering også PBL hadde tjent på.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.