Og det har Frps finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen ingen tro på at statsministeren tillater. Dermed føres velgerne bak lyset, mener han.

– Et klimafond vil dermed ikke gi 2,3 milliarder kroner årlig til ulike miljøtiltak, men kun 95 millioner, sier Solvik-Olsen til NTB.

Han viser til at inntektene fra CO2-avgiften havner rett i oljefondet, og at handlingsregelen slår fast at det derfra bare kan hentes en avkastning på 4 prosent.

SV-kritikk

Selv om industrien, miljøorganisasjonene og flere politiske partier støtter ideen om et klimafond, er det SV som får unngjelde av Frp-profilen. Han er ikke nådig mot partiet som er blant de fremste pådriverne for et klimafond finansiert av CO2-avgift fra norsk sokkel.

– SV lurer velgerne og industrien. Partiet har tross alt hatt finansministeren og kjenner til begrensningene som handlingsregelen setter. SV spiller et spill – og det er pinlig, sier han.

Solvik-Olsen, som i mange år var Frps klima- og energipolitiske talsmann, gir imidlertid miljøvernminister Erik Solheim og SV rett på ett punkt: Ideen om et klimafond er god – forutsatt at handlingsregelen endres.

– Frp støtter å øremerke inntekter fra CO2-avgiften til å finansiere CO2-kutt. Når man først innfører miljøavgifter, så bør pengene brukes til å løse miljøutfordringen, sier han.

Finansministeren sa nei

Spørsmålet om et klimafond og handlingsregelen for oljepengebruk har vært oppe i Stortinget flere ganger. I desember 2010 ble finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) utfordret til å svare av KrF til å klargjøre hva slags økonomiske konsekvensene det vil få om CO2-avgiften brukes tas ut av skattesystemet for petroleumssektoren.

– Hensikten med CO2-avgiften på sokkelen er å sette en pris på utslipp, ikke å øremerke inntektene til utslippsreduserende tiltak, sa Johnsen som la til at øremerking gir uheldige bindinger og begrenser mulighetene for å prioritere mellom ulike formål i budsjettet.

Finansministeren slo også fast at oljefondet vil bli tappet for inntekter dersom CO2-avgiften i sin helhet brukes til klimatiltak.

– Forslaget om et klimafond vil redusere fondskapitalen med i størrelsesorden 56 milliarder 2011-kroner de neste 30 årene. Det er altså framtidige generasjoner som vil bære hoveddelen av kostnadene knyttet til et slikt klimafond, framholdt Johnsen.

SV pragmatisk

– Finansdepartementets holdning er velkjent fra før. Jeg husker godt denne runden i Stortinget, sier SVs energi- og klimapolitiske talsmann Snorre Valen til NTB.

Han understreker at SV fortsatt jobber for at alle inntektene fra CO2-avgiften skal øremerkes klimatiltak i industrien, men legger ikke skjul på at dette synet har møtt motstand.

– Å sørge for at industrien for tilstrekkelig med midler til klimatiltak, er det viktigste for oss. Vi vil ha et klimafond, men er pragmatiske når det kommer til innretningen, sier Valen.

Spørsmålet om finansiering av utslippsreduserende tiltak i industrien er en av de viktigste stridssakene i regjeringens arbeid med klimameldingen. Denne meldingen, som skal gi svar på hvordan norske klimamål skal nås, har vært utsatt en rekke ganger og er nå varslet å komme i juni. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.