Jeg har ingen glede av debatten om Høyre, og jeg har ingen parkettplass i KrF å følge den fra. Som statsviter har jeg en del å si om Høyre som jeg tror kan være nyttig, men som andrekandidat for Oslo KrF har jeg interesse av et visst utfall politisk for Høyre - nemlig en Høyre, KrF og Venstre-regjering. Min lille analyse under er statsviterens, ikke politikerens:

Det maktpolitiske feilgrep var at Høyre legitimerte Frp i partilederens landsmøtetale. Ved å si at Høyre kan samarbeide i regjering med Frp eller med sentrumspartiene legitimerte man Frp som regjeringsparti, og det aldeles gratis. Etter denne talen kunne Frp si at «vi kan regjere med eller uten Høyre», og poenget er nettopp: Regjere. Så langt i norsk politikk hadde Frp vært utenfor, utenkelig som regjeringsparti. Nå, med én setning, ble partiet normalisert. Man kan argumentere for at dette er rimelig ut fra demokratiske hensyn, men det er ikke poenget her. Tvert om var det partiets argeste konkurrent om mange av de samme velgerne, Høyre, som ga partiet legitimitetens gavepakke. Det er nesten for godt til å være sant, sett fra Frps synspunkt.

Høyre krysset Rubicon med denne setningen, og gjorde det nok fordi den interne uenigheten omkring Frp-samarbeid er så stor. Partilederen kan sies å ha vært i en tvangssituasjon, men politikk er å lede likevel. Konsekvensen av å legitimere Frp er enorm for Høyre. Ikke bare gir dette stemmer til Frp fordi partiet nå er legitimert som sannsynlig regjeringsparti, slik en undersøkelse min kollega professor Bjørn Erik Rasch har gjort, viser; men de i Høyre som vil være sikker på en Frp-Høyre-regjering kan stemme på Frp for å sikre dette. I tillegg må nå Høyre forklare premissene for sitt eventuelle Frp-samarbeid: Hvor stort må Høyre være for å kunne gå inn i dette? Og hvilke saker er for uspiselige?

Høyre må forklare hvordan partiet skal tilpasse seg, om og i hvilken grad, og ikke omvendt. For det er jo Frp som er den store partneren.

Å åpne slusene slik kan bli Høyres undergang, for da partiet krysset Rubicon, var det uten solid ideologisk anker. Sommerens debatt i Dagens Næringsliv har vist i hvilken grad partiet driver ideologisk. Hadde Høyre vært det verdikonservative partiet det engang var, ville man stått klart mot Frp ideologisk, for Frp er et gjennomført populistisk parti - det vil si et parti uten ideologiske prinsipper. Høyre må være gjenkjennelig, sies det, men det krever at man i en setning kan fortelle hva partiets menneskesyn består av og hvilke prinsipper man skal styre etter. Dette er den ideologiske basis for et politisk parti, og det er det stikk mottatte av populisme. Men Høyre er uklare på sin konservatisme og har vært det i mange år nå. Det er blitt en markedsliberalisme som til forveksling ligner på Frps uhemmede frihetstale i Høyre, og det gjør det umulig å se forskjellen på konservatisme og populisme.

Høyre burde holdt Frp langt fra livet. Men da Caesar krysset Rubicon, satset han og vant. Det var ingen vei tilbake, han måtte gå mot Roma. Men Høyre kan returnere til sitt gamle jeg og markere avstand til populismen. Da kan ankerfestet sikres på nytt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.