De fleste av oss har flere sider ved vår personlighet. Partiet Høyre har også mange sider, men det har lykkes for dårlig i å få frem mangfoldet.
Tilsynelatende er partiet mest opptatt av frihet og penger - sentrale temaer, for all del. Og det er i stand til å gi gode resonnementer for frihetens beskyttelse og rett forvaltning av samfunnets ressurser.
Evnen til å tale om menneskers behov for trygghet og mening i livet, og i det hele tatt evnen til å tematisere de utfordringer mennesker oppfatter som presserende, har Høyre lyktes dårligere med. Derfor fremstår resonnementene om frihet og materielle ressurser som ensidige eller snevert begrunnede, også når de ikke er det.
Selv om en større bredde i partiets retoriske register er ønskelig - ja, påkrevet - skal jeg ikke fordele skyld her. Jeg kjenner nok sentrale folk i partiet til å vite at de fleste kjemper heroisk og er dyktige.
Mangelen på den nevnte suksess har endog sine gode grunner: Høyre er et ærlig parti som ikke vil gi inntrykk av at politikere kan løse alt eller at vanskelige spørsmål har enkle svar. Dessuten har Høyre unngått å falle i en klassisk felle: å snakke om for mange ting på én gang. Ingen kan gjøre alle til lags, og Høyre har i stedet valgt å rendyrke et moderat liberalt budskap, snarere enn å bli en populistisk overbyder eller et blødende, bankende hjerteparti. Det står respekt av det, og partiet fortjener langt større støtte enn det får.
Kort sagt: Høyre er partiet du trygt kan kjøpe en bruktbil av, partiet som ikke lar seg rive med av stemningsbølger. Faren er at det glemmer at de tingene som er viktigst i politikken, ikke er viktigst i livet.
Og da blir den anstendige bruktbilselgeren stående venneløs, selv om budskapet er godt.
Dessverre tilsier alt vi vet om politikk og mennesker, at det partiet som kan love mer til alle, og aller helst mer til meg, vil høste stemmer. Dette henger naturlig sammen med menneskets behov for trygghet og dets frykt for det ukjente. Dersom budskapet kan plantes i et bed av misnøye og elendighetsbeskrivelser, synes suksessen enda mer garantert. Disse fakta er så gamle som arvesynden, men veier tyngre enn noen gang i et samfunn der synden dyrkes som norm.
I en slik konkurranse vinner ikke Høyre. I en slik konkurranse bør ikke Høyre vinne. Vi trenger tvert om et anstendig Høyre som spiller på andre sider ved menneskesinnet.
Poenget er at Høyre har viktige sider i sin ideologiske sjel som på anstendig vis taler direkte til menneskers naturlige behov for trygghet og sammenheng. For selv om politikken hverken kan eller bør løse alt, mener et konservativt parti at politikkens begrunnelse er å finne i det dikteren T.S. Eliot kalte det «førpolitiske». Dette var et viktig poeng for den såkalte Minerva-kretsen på 1950- og 60-tallet, og igjen i dag for en gruppe tenkende unge mennesker rundt det nye Minerva.
Hva betyr det? Jo, at all politikk i siste instans handler om å legge til rette for at mennesker kan leve verdige, meningsfylte liv. Hverken politikere eller lover kan skape det livet. Men de må legge til rette for det, og de må bry seg om det. Politikken og dens budsjetter er ikke noe mål i seg selv. Det høyeste målet for politikken er mennesket, dets verdighet og frihet; at vi kan leve i et samfunn der enkeltmenneskets verd forsvares, og la oss føye til: der det livsmiljøet vi alle er avhengige av, beskyttes.
Talen om menneskeverdet må derfor stå i sentrum for all politikk, og min overbevisning er at intet norsk parti er så godt rustet, ideologisk og historisk, til å plassere menneskeverdet nettopp der som Høyre. Men det krever at en av de eldste dyder i vårt kristelige vokabular aktiviseres: frimodighet! Høyre må gjenvinne frimodigheten til å tale om menneskeverdet og livets mening, og det må vise at frihet og menneskeverd hører uavvendelig sammen. Dette må riktignok gjøres innenfor en ramme av ansvarlighet og balanserte budsjetter. Men rammen må ikke bli viktigere enn innholdet!
Dette er for øvrig i god overensstemmelse med det budskapet Wilhelm Mohn formulerer i sitt forsvar for verdikonservatismen i DN 20/7. Av dagens lederskikkelser i partiet er det få som målbærer det så godt som Erling Lae i Oslo.
Når velgerne igjen forstår at det dypest sett er menneskeverdet Høyre taler om, ja, brenner for, vil Høyre reise seg. Jeg håper dagen ikke er langt unna.
Dagens Næringsliv kjører sommerdebatt om fremtiden for Norges nest eldste parti.Delta i meningsutvekslingen på nettet i DN Forum, eller send ditt innlegg til debatten i Dagens Næringsliv, debatt@dn.no.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.