«Innvandringsregnskapet» har sammenstilt ulike fakta og utviklingstrekk knyttet til innvandrerbefolkningen i Norge. Og resultatet av sammenstillingen er ifølge Utrop helt entydig. Rapporten viser at innvandrere bare bruker 4 prosent av det totale velferdsbudsjettet samtidig som de utgjør drøyt 11 prosent av befolkningen.

– At innvandrere truer velferdsstaten er en myte. Funnene i rapporten knuser myten om at innvandrere kun er en utgiftspost. Tvert imot bruker innvandrere mindre av velferdsgodene enn resten av befolkningen, sier ansvarlig redaktør i Utrop, Majoran Vivekananthan.

Hovedfunnene i rapporten viser at samlede utgifter til husholdninger (folketrygden) var på 356,4 milliarder kroner i 2011. Innvandrerbefolkningen mottok rundt 15,28 milliarder kroner i ulike trygdeoverføringer. Det utgjør ifølge rapporten en andel på 3,8 prosent, mens det i Norge er 13 prosent med innvandrerbakgrunn (i rapporten presisert som personer født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre).

Rapporten konkluderer også med at første og annen generasjon innvandrere de siste årene har stått for to tredeler av sysselsettingsveksten i Norge.

Forskningsleder i SSB, økonom Erling Holmøy, gir Utrop rett i at førstegenerasjons innvandrere er lønnsomme for den norske staten. I en kommentar til Klassekampen advarer han likevel mot å bruke tall som viser inntekter og utgifter for å vurdere om innvandring er «lønnsomt» eller ikke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.