Et europeisk kraftmarked i ubalanse har løftet også norske strømpriser til værs. I år har prisen i Sør-Norge vært 210 øre per kilowattime (kWh), fem ganger nivået i 2019, før pandemien. Sammen med store prishopp på andre innsatsfaktorer har dette påført bedriftene en kraftig kostnadssmell. Et flertall av NHO-bedriftene venter nå resultatsvikt fremover.

Strømprissjokket motiverte NHOs krav om en avgrenset energitilskuddsordning, som ville ta deler av strømregningen for de hardest rammede bedriftene. Ordningen ble avgrenset til årets tre siste måneder. Opphør ved årsskiftet fulgte av at regjeringen har vært tydelig på at fra da av ville et fastprismarked også for små og mellomstore bedrifter stå klart. Dermed ville bedriftene kunne sikre strømprisen på levelige nivåer også for kortere perioder. Og hvis prisen kan sikres under kronen per kWh, gir det mindre mening med en ordning som kutter 45 prosent av prisen over 70 øre.

Nå gjenstår vel femti dager til årsskiftet. Et velfungerende fastprismarked med det forbrukerne vil mene er levelige priser synes imidlertid lenger unna, selv om én viktig hindring er fjernet: I statsbudsjettet foreslås at grunnrenteskatten for fastpriskontrakter skal avregnes mot faktisk fastpris, og ikke mot gjeldende spotpris. Dette vil minke den økonomiske risikoen ved fastpriskontrakter og dermed fjerne et disincentiv mot å tilby slike.

Men flere hindringer gjenstår.

Standardavtaler og -produkter må utarbeides. Dette er kraftbransjens ansvar, men vil ta tid. Bransjen venter dessuten på forskriften fra Finansdepartementet om hvilket prispåslag strømleverandørene kan ta. Om påslaget er for lavt til å dekke faktiske kostnader, vil leverandørene naturlig nok kvie seg for å tilby fastpriskontrakter.

Unntaket fra den ordinære grunnrenteskatten skal kun gjelde ut 2024. Hva som skjer etter det, er uvisst. Da er det også usikkert om leverandører vil bruke tid og penger på å utvikle produkter og løsninger som kanskje bare får virke i noen år.

Hovedhindringen er likevel selve markedet. Som regjeringen selv sier, må prisene være markedsbaserte, dvs. bestemt av tilbud og etterspørsel. Bare dette sikrer at kraften, som ressurs, brukes der den har størst verdi. Et eventuelt gave- eller tilskuddselement vil dessuten utfordre statsstøttereglene.

Produsentene av kraft må selv avgjøre om det er mest lønnsomt å selge kraften spot, eller sikre fremtidige inntekter ved å selge deler av produksjonen til en fast pris. Slike vurderinger kan både farges av et syn på ønsket risiko, og av om egne vurderinger om fremtidige priser avviker fra markedets.

Kraftmarkedet har imidlertid også en etterspørselsside. Som med fastrente, er formålet med fastpris å sikre forutsigbarhet, ikke å spare penger på å «slå» markedet. I et fremtidig energimarked der mer av kraften kommer fra uregulerbare kilder, som sol og vind, vil prisene kunne svinge mer enn før. Derfor kan prissikring også bli mer aktuelt.

Ettersom en forsikring normalt vil koste noe, kan bedrifter som har rygg til å bære svingninger likevel anse det som økonomisk sett gunstigere å ikke sikre seg.

En fastpris på strøm vil heller ikke fjerne risikoen, bare redusere den. Avtalene som vil komme på nyåret vil ha bindingstid på tre, fem eller syv år, og innebære fastpris på et bestemt volum kraft hver time uken gjennom (men med rom for månedsvis variasjon). I helgene, når kraftforbruket normalt er lavere, må «ubrukt» kraft selges tilbake til leverandøren til gjeldende spotpris.

Likeledes må merbehov for kraft ved eventuelle produksjonstopper kjøpes i markedet, også da til spotpris. Fordelen med dette er at forbrukerne får prissignaler slik at etterspørselen kan tilpasses når knapphet oppstår.

Et fremtidig fastprismarked vil derfor ikke nødvendigvis være noen mirakelkur mot dagens høye priser. Prissikringen skal først og fremst gi forutsigbarhet, ikke lavere priser enn det spotmarkedet vil gi. Samtidig gir prissikringen et tak, slik at særlig høye priser kan unngås. For mange vil dette ha verdi.

Her og nå ligger imidlertid forventet gjennomsnittspris for Østlandet de neste tre årene rundt 130 øre/kWh. De store svingningene det siste året tilsier dessuten at usikkerheten er stor. En kommende medlemsundersøkelse peker mot at prisen skal godt under kronen for at fastpris skal vurderes som interessant.

Forutsetningen for tidsavgrenset strømstøtte var et fastprismarked som kunne sikre bedriftene levelige strømpriser fra 1. januar. Nå synes dette tvilsomt. I så fall kan strømstøtten måtte videreføres, eventuelt i bearbeidet form.

Her og nå ligger forventet gjennomsnittspris for Østlandet de neste tre årene rundt 130 øre/kWh

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.