Dårlig lønn, vanskelige arbeidsforhold og mager tilgang til utstyr og hjelpepersonell. Dette er årsakene til at Forskerforbundet frykter en norsk "brain drain" - hjernetørke.
Norge kommer dårlig ut på de fleste statistikker når det gjelder forholdene for norske forskere.
Lønningene er relativt lave, universitets- og høgskoleansatte får lite tid til å forske, og næringslivet bruker lite penger på forskning, sammenlignet med andre nordiske land.
Flykter til USA
400.000 europeiske forskere jobber allerede i USA, hvor betingelsene er av en annen verden.
- EU er veldig bekymret over dette, og har satt seg som mål at tre prosent av bnp skal brukes på forskning innen 2010, sier Kolbjørn Hagen, leder i Forskerforbundet.
- Nordmenn er hjemmekjære
Han håper denne satsingen vil dra med seg Norge. Men resultatet kan også bli at EU blir et mer fristende arbeidsmarked for norske forskere, på linje med USA.
For OECD-landene er gjennomsnittlig andel av bnp som brukes på forskning 2,3 prosent. I Norge er tilsvarende tall 1,67. Ifølge en reportasje i Dagens Næringsliv 18. september er finnenes andel dobbelt så stor, mens svenskenes andel er enda større.
- Hittil har vi ikke merket mye til utflytting, men vi står absolutt i fare for å miste de aller beste. De tilbys bedre lønn og arbeidsforhold i utlandet. Hadde det ikke vært for at vi nordmenn er så hjemmekjære, tror jeg dette kunne skapt betydelige problemer, sier Kolbjørn Hagen, leder i Forskerforbundet.
- Neste generasjon mer mobil
Men neste generasjon akademikere er nødvendigvis ikke så sterkt knyttet til hjemlandet.
- Hvis vi fortsetter å underinvestere i forskning og utvikling i Norge, vil vi se en migrasjon til USA og Europa. Min generasjon reiste ikke så mye. Dagens unge har en internasjonal profil og legning som er helt annerledes, sier internasjonal direktør i Forskningsrådet Kari Kveseth til DN.
Hagen er enig med Kveseth:
- Neste generasjon er mer mobil og dette kan føre til at problemet øker betydelig. De har bedre språkkunnskaper og er mer vant til å flytte, sier han til dn.no.
Utdannings- og forskningsdepartementet har lenge lovet å få opp bnp-andelen til forskning, men har så langt ikke kommet i nærheten av målet.
- Vi hører jo at man er bekymret for at de beste forskerne rømmer landet, sier statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet. Derfor er dette noe vi tar alvorlig, og som vi vil følge opp i Forskningsmeldingen Regjeringen vil legge frem våren 2005, Bjørn Haugstad til dn.no.
- Bare tull
Haugstad tror imidlertid at lave akademikerlønninger kan være et fortrinn for norsk, kunnskapsbasert næringsliv. I fremtiden mener han dette kan bidra til økt etterspørsel, som igjen vil presse opp lønningene.
- På den andre siden kan vi se for oss en slags norsk "brain drain" . Vi hører jo at man er bekymret for at de beste forskerne rømmer landet. Men ettersom det å dra til USA for å tjene mer har vært mulig i lang tid, og ikke så mange har gjort det, er ikke dette noe som holder oss våkne om natten, sier Haugstad.
Han får lite støtte fra lederen i Forskerforbundet.
- At lave lønninger er et konkurransefortrinn, er bare tull. Det fører til at vi mister de beste forskerne vi har. Jeg mener det heller er et svakhetstegn, sier Hagen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.