Norsk økonomi har de siste årene vært unntaket som bekrefter regelen, og finanskrisen ble nærmest bare for en liten hump å regne.

Men den siste tiden har stadig flere aktører begynt å heise ulike varselflagg om at fremtiden for norsk økonomi ikke er like rosenrød som den tilsynelatende ser ut til.

Sist ut er sjeføkonom Per Richard Johansen i KS, som i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv torsdag ser trekk ved utviklingen i norsk økonomi som kan gi utfordringer fremover.

- Ikke bærekraftig på lang sikt
Johansen mener oljevirksomhetens bidrag til et høyt lønnsnivå og en økning i arbeidsstyrken basert på arbeidsinnvandring, kan gi økt arbeidsledighet i framtida.

Han viser til at timelønnskostnadene i industrien har økt fra vel 20 prosent over snittet for våre handelspartnere i EU, til nær 70 prosent over. I forhold til nivået i Sverige og Danmark er norske timelønnskostnader 30–40 høyere, mens det er 50–70 prosent høyere enn i Frankrike og Tyskland og to-og-en-halv gang over nivået i Storbritannia.

"Dette kan gå bra så lenge oljevirksomheten gir betydelig positive bidrag til norsk økonomi, både hva gjelder direkte økonomisk aktivitet og gjennom statens finanser. Men slike lønnsforskjeller vil ikke være bærekraftige på lang sikt. Her vil godt finanspolitisk handlingsrom være til liten hjelp; økt arbeidsledighet som følge av for høyt kostnadsnivå kan ikke løses gjennom en ekspansiv finanspolitikk", skriver Johansen.

Et annet forhold som ifølge sjeføkonomen kan skape problemer, er den sterke arbeidsinnvandringen som et stramt arbeidsmarked og høyt lønnsnivå har ført til.

Johansen skriver at arbeidsinnvandringen ikke bare styrker tilbudssiden av økonomien, men at den også i seg selv utløser økt etterspørsel, både til løpende forbruk og ikke minst til investeringer i boliger, produksjons-kapital og infrastruktur, som lett kan bli en kan bli en selvforsterkende vekst, en økonomi i turbo.

- Turboen gikk i revers
Han viser til Island, Irland og Spania som ekstreme eksempler på hvordan høy arbeidsinnvandring kan gi stor fallhøyde for et land.

"Fra midten på 1990-tallet hadde disse landene en markert nedgang i arbeidsledigheten, drevet av en god økonomisk vekst. Etterhvert som arbeidskraftreservene i egen befolkning ble tatt ut, skjøt befolkningsveksten kraftig fart på grunn av økt arbeidsinnvandring. Slik kunne den sterke produksjonsveksten opprettholdes. Da tilbakeslaget kom, gikk turboen i revers. Arbeidsledigheten skjøt kraftig i været, befolkningsveksten falt og dette bidro i seg selv til å forsterke nedgangen", skriver KS-økonomen i debattinnlegget.

Johansen mener også norske analyser viser at i Norge går arbeidsinnvandringen lettere opp enn ned.

"Det betyr at oljevirksomheten antakelig nå bidrar til en varig økning i arbeidsstyrken som vil kunne gi en høyere ledighet i framtida, dersom nedbygging av oljevirksomheten – eller andre sjokk – trekker i den retning", skriver Per Richard Johansen til slutt i sitt innlegg.

Les også: Den norske boblen


Frykter bråstopp i norsk økonomi

Advarer mot forsinket norsk finanskrise-smell (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.