Den norske regjeringen gikk tidligere i år inn for at hjemfallsretten skal videreføres uavhengig av EØS-avtalen. Nå slår EFTA-domstolen fast at det norske hjemfallsregimet er diskriminerende.
Hjemfallsretten innebærer at privateide vannfall og kraftverk skal overføres til staten uten vederlag etter 60 år, mens offentlig eide kraftverk får evigvarende konsesjoner.
- Sterk inngripen
- Jeg er svært skuffet over dommen, sier olje- og energiminister Odd Roger Enoksen i en pressemelding.
- Dommen er en uforholdsmessig sterk inngripen i norsk selvråderett, utdyper Enoksen til NTB.
Denne forskjellsbehandlingen av private og offentlige eiere har av Eftas overvåkingsorgan ESA ansett som brudd på EØS- avtalen.
"At norsk lov tillater og har tillat privat og utenlandsk eierskap av vannkraftsressurser i mer enn hundre år illustrerer at den offentlige sikkerheten eller miljømessige hensyn ikke kan kreve offentlig norsk eierskap", heter det i dommen fra EFTA.
Hydro og Elkem
Den norske kraftproduksjonen er 87 prosent offentlig. Omtrent halvparten av dette eies av staten, resten av kommuner og fylkeskommuner.
Mesteparten av de private eierinteressene ligger hos industribedriftene Orkla (inkludert Elkem), Tinfos, Boliden og Norsk Hydro.
Skuffet energiminister
Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen er skuffet over EFTA-dommen.
- Offentlig eierskap og kontroll har vært sentralt i norsk vannkraftforvaltning siden 1909 da konsesjonsloven ble innført. Derfor skal disponeringen av Norges vannkraftressurser også i tiden framover bygge på et betydelig offentlig eierskap med styring og kontroll av hensyn til kraftforsyningssikkerheten, trygging av inntekter, og for å ha det nødvendige grepet om miljøet i vassdragene, fortsetter Enoksen.
- Hjemfall er så viktig for Norge at vi måtte gå aktivt ut og prøve denne saken for EFTA-domstolen. Dommen er endelig og det er ikke ankemuligheter, sier Enoksen til NTB.
Enoksen vil nå snu hver sten for å få lov til å fortsette praksisen.
- Hjemfall er så viktig for Norge at vi måtte gå aktivt ut og prøve denne saken for EFTA-domstolen. Jeg vil nå sette mine beste folk på saken. Alle steiner skal snus for å sikre det offentlige fortsatt styring og kontroll av vannkraftressursene. Dommen er stor og kompleks, jeg har derfor ikke hatt mulighet til å gjøre meg kjent med de enkelte vurderingene i den ennå, sier han.
Stoltenberg vil sikre hjemfall
Statminister Jens Stoltenberg sier i dag at regjeringen vil jobbe videre for å sikre det statlige eierskapet av vannkraftressursene i Norge. På en pressekonferanse på Huk i Oslo utdyper Stoltenberg at dagens dom etter alt å dømme ikke betyr at selve hjemfallsinsttiuttet er ulovlig. Kun praktiseringen av det.
- Vi må se på hvilke muligheter vi har etter at dom er avsagt. Vi må se på hvordan vi praktiserer det prinsippet. Vi ønsker fortsatt hjemfall til staten, bekrefter statsministeren.
Det er i følge Stoltenberg for tidlig å peke ut hvilken modell for fortsatt hjemfall regjeringen vil gå inn for.
- Det er flere tenkelige modeller, sier Stoltenberg og skisserer flere løsninger på hjemfallsproblematikken som alt har vært fremmet. Den ene modellen går ut på at det blir hjemfall for all kraft. En annen løsning er at man går inn på en modell der omsetning over et visst nivå gir hjemfall.
- Jeg kommer ikke til å spekulerer over ulike modeller nå, tydeliggjorde Stoltenberg.
Trenger ikke hjemfall
Ifølge dommen kan EFTA ikke se noen grunn til at hjemfall er egnet for å sikre energitilbudet eller at det er påkrevd for å kunne sikre at miljømessige forhold blir tatt hensyn til.
Det blir også påpekt at regjeringen i krisesituasjoner kan overprøve kraftselskapene, uavhengig av om de er kontrollert av staten.
I tillegg understrekes det at selskapene som omfattes av hjemfallsretten også deltar i det åpne markedet Nord Pool, og EFTA ser derfor ingen grunn til at de ulike vannkraftsprodusentene uansett kommer til å tilpasse produksjonen for å sikre nasjonal tilgang til elektrisitet.
EFTA kan heller ikke se at i tillfellet med vannkraft vil det offentlige opptre på en ikke-kommersiell måte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.