Det virker som Jonas Gahr Støre vil kaste Jens Stoltenberg ut med badevannet. Mer om det litt senere.

At offentlig sektor bidrar til verdiskaping, er få uenige i, selv om det synes å ha vært et av premissene for en lengre debatt i Dagens Næringslivs spalter den siste tiden. Derimot er det uenighet om hvordan privat og offentlig sektor skiller seg fra hverandre, og hvilken rolle statens skal spille i næringspolitikken. At staten også kan drive frem innovasjon, er vel strengt tatt heller ikke kontroversielt som historisk poeng. Sovjetunionen slet tross alt ikke først og fremst med for eksempel romfarts- eller våpenteknologi. Det de ikke klarte, var å lage nok klokker til folk, altså hverdagsprodukter.

I debatten mellom Steinar Juel, Kristin Clemet og Kalle Moene er det dog en bred og rørende enighet om at deler av offentlig sektor faktisk har modernisert seg. Lånekassen er blitt en servicevirksomhet med fornøyde brukere. Nav får mye kjeft, men har investert massivt i digitale løsninger de siste årene, og selv om noen (med rette) er misfornøyd med regelverket for foreldrepermisjon, er det få som mener at den digitale søknadsløsningen ikke er enkel og god. Også for pappaperm, kan jeg selv bekrefte. Og Skatteetaten da. Også de har modernisert til det beste for sine brukere.

Det er her Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og badevannet kommer inn. For den innovasjonen i offentlig sektor som både høyre- og venstresiden synes så rørende enige om, kommer nettopp i samme periode som offentlig sektor er blitt presset til å bli mer kundeorientert. Vi har fått flere uavhengige underliggende etater, mer overordnet styring, mer måling av resultater i stedet for innsats, og (fanfare!) mer oppmerksomhet om borgeren som bruker, ja sågar kunde, også i offentlige instanser. Kort sagt: Vi har hatt mange av de endringene og reformene som de argeste kritikerne elsker å stemple med begrepet New Public Management, NPM for de aller mest innviet.

Sett bort ifra at mange forskere mener NPM er en upresis betegnelse på reformene i norsk offentlig sektor de siste tiårene, er det allikevel venstresidens favorittbegrep når de skal beskrive en ekstrem, markedsliberalistisk, nytteorientert reformideologi som har herjet offentlig sektor. Og et av de retoriske grepene som brukes oftest, er nettopp at borgeren/klienten/pasienten nå er blitt «bruker» eller enda verre «kunde».

Nettopp derfor er det pussig at ingen har påpekt at nettopp moderniseringen av offentlig sektor, som har gitt oss brukere og kunder et bedre tilbud i blant annet Lånekassen og Skatteetaten, trolig henger sammen med utviklingen hvor selv en offentlig virksomhet – uten noe som helst form for konkurranse, og som aldri i verden kan gå konkurs – skal se på sine brukere som kunder.

Det er mye å irritere seg over også, selvfølgelig. Engelske titler (ansvarlig for «people»), rare bedriftsnavn, motivasjons- og couchekulturen som med sin optimisme er et salig helvete for alle oss som er pessimistisk anlagt. Trendnisseri har gode vilkår i dag. Mer alvorlig: Ikke alle reformer er gode. Det er en fare hvis vi alltid tror at det å flytte bokser, skaper bedre resultater. Enn si at overfladiske slagord alene skal endre hele organisasjoner. Men det er ingen grunn til å reversere de siste tredve årenes reformer, ei heller kaste ut alle ideene.

Allikevel er det noe slikt Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre varsler, i et nyoppdaget ideologisk språk som sikkert er der for å glede venstresiden. I Dagbladet varsles det «krig mot markedet» og «radikale grep». Som vi er blitt vant til med Arbeiderpartiet de siste årene, er det litt mer uklart hva innholdet i tillitsreformen faktisk er, og færre, klarere mål og mindre dum rapportering er lett å slutte seg til.

Samtidig er det ingen tvil om at Arbeiderpartiet ønsker å fremstå som et parti som vil angripe såkalte markedsreformer i offentlig sektor, men partiet og kommunikasjonen spriker. For noen uker siden hadde Morgenbladet en lengre artikkel om den første regjeringen til Jens Stoltenberg – selve moderniseringsregjeringen fremfor noen i sosialdemokratiet. Blant politikerne som var stolte av de oppnådde resultatene, fant vi Støre. Han var altså stolt av nettopp den type reformer som partiet hans nå synes å varsle en krig mot.

Og det er mye å være stolt av fra offentlig sektor de siste tredve årene. At tidligere rigide statsbyråkratier nå ser på folk som kunder er kanskje et knefall for markedsspråket. Men historisk sett har vel kunder i en virksomhet blitt langt bedre behandlet enn klienter på et offentlig kontor.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.