Pandora Papers, publisert 3. oktober, er den til nå største lekkasjen av dokumenter som avslører bruken og omfanget av skatteparadiser og skjulte kapitalstrømmer. Det er snakk om millioner av dokumenter, gjennomgått av hundrevis av journalister som er en del av ICIJ, International Consortium of Investigative Journalists.
På bakgrunn av disse lekkede dokumentene er det bare de siste dagene publisert en lang rekke saker som viser hvordan statsoverhoder, folkevalgte, kjendiser, kriminelle og milliardærer gjemmer unna verdier i skatteparadiser. Sånn unngår de å betale skatt, de skjuler sporene etter korrupsjon og tyveri og beriker seg på fellesskapets bekostning. I sum forsvinner det hvert år 600 millioner dollar i ulovlig kapitalflukt.
Finansielt hemmelighold og skatteparadiser er imidlertid ikke bare tapte skatteinntekter fra fellesskapet i enkeltland, men en driver for organisert kriminalitet, våpen-, narkotika- og menneskehandel, miljøkriminalitet, krig og terror. De skjulte kapitalstrømmene forhindrer ikke bare investeringer i felles velferd og infrastruktur, men ødelegger også fungerende markeder, skader innovasjon og konkurranse og aller verst, undergraver demokratiske prosesser og institusjoner.
Det er først og fremste en økonomisk og politisk elite samt kriminelle som kan nyttiggjøre seg av hemmeligholdet og skatteparadisene. Slik bidrar systemet av skjulte kapitalstrømmer direkte til økende global og nasjonal ulikhet. Det igjen leder til konflikt. Bare det siste tiåret har vi sett folkelige opprør i land som Brasil, Burkina Faso, Libanon, Romania og Sør-Afrika. Fellesnevnerne har vært strukturell ulikhet drevet frem av korrupsjon og kapitalflukt.
Og Pandora Papers viser oss at disse skatteparadisene ikke bare er øystater med palmer og krystallblått hav. De eksisterer i alle verdenshjørner, i vestlige land og i utviklingsland. Og de er avhengig av velansette institusjoner som multinasjonale banker, advokatbyråer og revisjonsselskaper fra Europa og USA.
Finansielt hemmelighold er et globalt problem som trenger både internasjonale allianser og globale løsninger. Og en av de viktigste løsningene er betydelig mer åpenhet om finansielle transaksjoner og eierskap. Åpenhet og transparens er en forutsetning for tillit og velfungerende demokratier.
Her bør Norge ta en lederrolle. Her hjemme ligger tiltakene klare. Norge må tette hullene i det vedtatte registeret for reelle rettighetshavere, samt hullene i land-for-land-rapporteringen og gjøre den tilgjengelig for alle sektorer. Det bør også sikres åpenhet om aggressiv skatteplanlegging som tilbys av skatterådgivere. Og skatte- og transaksjonsrådgivning må unntas fra advokaters taushetsplikt.
Internasjonalt er det noen unike muligheter akkurat nå. Vi ser noen gryende tegn til at det internasjonale økonomiske samarbeidet kan blomstre. Det kommer konstruktive forslag fra Biden-administrasjonen i USA og det internasjonale pengefondet. Det er heldigvis slutt på den tiden der alt dreide seg om å deregulere, liberalisere handel og kapitalstrømmer, og tvinge frem privatisering og konkurranseutsetting i land over hele verden.
Regjeringen i USA har tatt initiativ til en global minimumsskatt for selskaper, for å begrense skattekonkurranse mellom land. Dette har også blitt vedtatt av G7-landene i ettertid. USA har også tatt til orde for en internasjonal enighet om nasjonal beskatning av multinasjonale selskaper, som kan sørge for at blant annet de store teknologiselskapene betaler skatt.
Mantraet «Build back better» synes nå å prege de ledende økonomiske institusjonene i verden – fra Finansdepartementet i USA til IMF og OECD. Verden skal bli bedre etter pandemien enn den var før, mer solidarisk, det skal bli mer rettferdig fordeling, og vi må benytte anledningen nå til å investere i grønn omstilling.
Her må Norge kjenne sin besøkelsestid. Vi bør raskt ta til orde for et nytt internasjonalt samarbeid, av den typen vi hadde etter annen verdenskrig, da man gjennom Bretton Woods-avtalen opprettet et omfattende økonomisk samarbeid om internasjonal handel, valuta og kapitalstrømmer mellom land. Først på listen bør være å ta initiativ til en internasjonal konvensjon om skatt og finansiell åpenhet i regi av FN. Det trengs et bredere internasjonalt arbeid, hvor alle land er representert.
De som har plassert midler i skatteparadiser og skjuler verdier, samt de som fasiliteter dette, er gjerne mektige aktører med sterke interesser i status quo. I møte med det er det bare åpenhet og samarbeid som gjelder. Og her er Pandora Papers et stort steg i riktig retning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.