Budsjettsesongen er høytid for oss i Stortingets finanskomité, der Ap, Sp og SV forhandler om en avtale for å danne flertall for statsbudsjettet. Vi i SV har vært tydelige på våre prioriteringer: forskjellene i Norge må ned, klimagassutslippene må kuttes raskere enn Erna Solberg la opp til og vi må ha et taktskifte i omstillingen av Norge.

Særlig ett forslag fra SV har skapt debatt: et omstillingsfond for sokkelen, finansiert av en omstillingsavgift per produserte enhet.

Det store skjæret i sjøen for norsk økonomi er klimarisiko, der både reduksjon i oljepris og arbeidsløshet som følge av etterspørselsfall og gjennomføring av klimapolitikk globalt, kan ha store konsekvenser for økonomien. Det er allerede fare for at de dyreste feltene på sokkelen blir ulønnsomme for staten, og flere prosjekter er antagelig ikke forenlig med 1,5-gradersmålet.

Dessuten står sokkelen for hele 25 prosent av Norges totale utslipp.

Samtidig haster det å få omstilt norsk leverandørindustri. Utslippene må kuttes mens Norge tar sentrale markedsposisjoner for fremtidens eksport – spesielt innen flytende havvind, karbonfangst og -lagring (CCS) og hydrogen.

På grunn av Høyre-regjeringens sendrektighet er Norge bakpå i realisering av havvind i Norge. Gjennom elektrifisering av sokkelen har vi likevel en enestående mulighet til å kickstarte denne næringen i Norge. Men da må bli dyrere å utvinne fossil og billigere å omstille.

Det koster å være tidlig ute, men det lønner seg. Danmark satset tidlig på havvind. I dag har de 30.000 ansatte i vindnæringen og en markedsandel på 40 prosent for havvind i EU. Det betyr 9100 årsverk i Danmark for hver gigawatt (GW) havvind i EU.

Rystad Energy vurderer behovet for kraft til elektrifisering av norsk sokkel til 4,5 GW. Det tilsvarer ifølge Odfjell Oceanwind 300–350 flytende vindturbiner. Det vil være en god start for norsk flytende havvind.

Det er altså gode samfunnsøkonomiske argumenter for mer grønne investeringer på sokkelen. Men oljeselskapene har for svake incentiver til slike investeringer.

Derfor foreslår SV et nytt politisk grep: Å innføre en ny omstillingsavgift på olje og gass. Inntektene skal forbli på sokkelen, men investeres for å kutte klimautslipp for eksisterende produksjon, ikke i mer olje.

Forslaget kan bidra til å løse fire problemer samtidig:

  • Fjerne lønnsomheten på altfor dyr fossil utvinning
  • redusere kostnadene ved å investere i teknologi som kutter utslipp
  • omstille norsk leverandørindustri
  • sikre at oljeselskapene, og ikke skattebetalerne, tar regningen.

Høyres Tina Bru har vært høyt ute mot forslaget. Hun hevder at SV «forsøker å lure seg unna handlingsregelen og øke oljepengebruken» fordi penger som egentlig skulle gått til Oljefondet, føres inn i statsbudsjettet.

Det er å ta for mye møllers tran. For inntektene skal ikke inn på statsbudsjettet til andre formål, men skal øremerkes investeringer på sokkelen. Prinsippet om at noe av oljeinntektene øremerkes for reinvesteringer i samme sektor er akkurat det samme som Bru som oljeminister selv forvaltet gjennom blant annet forkortelsen SDØE: statens direkte økonomiske engasjement på sokkelen.

Bekymringer rundt handlingsregelen må i bunn handle om at forslaget vil føre til overoppheting av økonomien. Men forslaget vil gjøre noen prosjekter mindre lønnsomme, som sjeføkonom i Norsk olje og gass, Ellen Bakken påpeker i DN 23. november. Dette vil føre til redusert aktivitet – mens omstillingsfondet utligner dette med ny, grønn aktivitet.

Forslaget er samfunnsøkonomisk klokt. Som økonom Steinar Holden skriver i DN 11. november vil en omstillingsavgift gi «noe lavere norsk oljeproduksjon, med en liten reduksjon i oljeinntektene». Samtidig kuttes utslippene, og nye eksportmuligheter bygges. Med andre ord får vi mye igjen for pengene.

Dessuten bør Bru feie foran egen dør. Som oljeminister var hun med på oljeskattepakken som i dag gir store skattesubsidier til fossil utvinning og dermed gir incentiver til overinvestering i ulønnsomme prosjekter og overoppheting av norsk økonomi. Oljeskattekuttet koster mer enn 30 milliarder kroner som ellers ville gått til Oljefondet, ifølge beregninger fra WWF basert på tall fra Rystad Energy.

Nøyaktig innretning på forslaget må utredes nærmere. SV er ikke låst til én konkret modell. Bakken frykter at avgiften ikke er fradragsberettiget. Dette og andre aspekter ved forslaget er SV åpen for å diskutere. Da vil netto-provenyet gå til omstillingsfondet, og det kan være en god idé.

Det viktigste for oss er en omstillingsavgift som monner – både til å luke ut de dyreste prosjektene og til å muliggjør de grønne prosjektene på en helt annen måte enn i dag.

Inntektene skal forbli på sokkelen, men investeres for å kutte klimautslipp

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.