Alan Greenspan om krisen i det amerikanske boligmarkedet.
USAs tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan har ord på seg for å være uklar. Mange av de flere hundre som hørte på ham i Oslo igår på et seminar arrangert av First Securities vil sikkert mene han var uklar. Men det er ikke så rart hvis de ventet seg et presist svar på hvor økonomien, boligprisene og aksjene vil utvikle seg fremover.
Både ansatte og politikere i Narvik, Mo i Rana, Hemnes og Hattfjelldal skulle nok gjerne hatt et klart svar på om de bør betale inn mer penger eller ta tapet på investeringene de har gjort i kompliserte finansinstrumenter i USA etter råd fra Terra Securities. Det får de ikke av Greenspan. Men de kan likevel bli klokere av å høre på ham.
På noen områder er 81-åringen nemlig klinkende klar:
– Det er ikke hyggelig å si det, innrømmer han, og forteller at økonomiske bobler er kommet for å bli.
De vil dukke opp igjen og igjen med mer eller mindre jevne mellomrom. Nå har vi hatt en veldig lang periode med gode tider og prisene på boliger og verdipapirer har steget i en rasende fart i mange år på rad.
Eufori, kaller Greenspan det og mener det er en del av den menneskelige natur. Overdreven optimisme, vil vi kanskje si.
Ifølge norsk ordbok er imidlertid tilstanden mer faretruende: «en velbehagsfølelse som følge av en svekkelse under sykdom eller av stimulerende midler». Denne definisjonen innebærer det som er Greenspans poeng, tilstanden er forbigående.
Her kommer de norske kommunene inn, selv om Greenspan ikke nevnte dem med ett ord. Når kompliserte og sære amerikanske verdipapirer finner veien til små norske kommuner, er det gode grunner til å tro at euforien nærmer seg slutten. Det gjorde den også. Kommunene inngikk de siste betente avtalene i juni. I august var kredittkrisen et faktum.
Det er heller ikke første gang norske kommuner har kastet seg inn i ren spekulasjon med innbyggernes penger. Oslo kommune spekulerte i valuta på 1980-tallet, på 1990-tallet tapte Bærum kommune flere hundre millioner på opsjonshandel og så sent som i 2001 fikk Halden kommunale pensjonskassen en bot fra Økokrim for å ha tatt altfor høy risiko i smale aksjer og derivater.
Greenspan mener det ligger i den menneskelige natur å skyve bort den naturlige risikoaversjonen etter en periode med god vekst. Da inntrer euforien som får prisene til å stige helt til det skjer noe som gjør at folk plutselig ser at prisene er langt fra de underliggende verdiene. Da oppdager de at det likevel ikke var et nirvana der fremme.
Greenspan har både blitt genierklært og utpekt som syndebukk. Noen gir ham æren for den lange oppgangstiden vi har bak oss. Andre mener han skapt den overdrevne optimismen som er årsaken til USAs enorme underskudd på handelsbalansen, gjeldstyngede amerikanske husholdninger og dagens uro i finansmarkedene.
Selv innrømmer han ingen skyld. Bobler kan ikke identifiseres på forhånd, og selv om de kunne det, kan ikke sentralbanker punktere dem. Han påpeker at boligboblen i USA ikke er et amerikansk fenomen, men et fenomen som preger nesten alle rike land.
Roten til dagens turbulens ligger i den kalde krigens slutt og kapitalismens totale seier over planøkonomien. Da verden virkelig fikk se hvor ille det sto til bak muren, ble det slutt på seminarer i planøkonomi selv i u-landene. De snudde seg mot markedsøkonomien og det resulterte i høy vekst. Folk i fattige land har ikke samme sosiale sikkerhetsnett som rike og sparer derfor mer. Når de opplevde høy vekst, ble det overskudd på sp#229 i verden og rentene sank. De lave rentene denne gledelige utviklingen medførte, er årsaken til at boligprisene tok av i de rike landene. Det er de høye boligprisene det ga som har stoppet opp kredittmarkedet og gjennom det sprer smitten seg til andre markeder og andre land - og rammer de risikovillige norske småkommunene. Og det er ikke over.
– Vi økonomer har en tendens til å tro at ting er symmetrisk, sa Greenspan. Men når frykten setter inn, ser ting ganske annerledes ut enn det gjorde når euforien rådet. Når boblen sprekker snur det 180 grader.
Nedturen er raskere, mer dramatisk og mer ustabil enn oppturen.
Dessuten nytter det ikke å høre på økonomiske rådgivere. Ifølge Greenspan er det ikke mulige å forutsi denne type hendelser. Hvis de hadde vært forutsagt, ville de ikke skjedd for da ville investorene tatt høyde for dem. Det er derfor krisen denne gangen dukket opp i en liten upåaktet del av det amerikanske boligmarkedet, kalt subprime, som de fleste knapt hadde hørt om inntil for ett års tid siden. Men hadde ikke problemene oppstått i subprimemarkedet, ville de oppstått et annet sted. Bobler ser man først når veksten har vært god lenge, og de sprekker når den største idioten har kastet seg inn i markedet.
Denne gangen var det Narvik, Mo i Rana, Hemnes og Hattfjelldal.
Sofie Mathiassen er politisk redaktør i Dagens Næringslivsofie.mathiassendn.no(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.