- Det er de som er i arbeid som må ta smellen, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.
Han snakker om regnestykket som ikke går opp, nemlig at antallet personer som er i arbeid i Norge blir lavere og lavere i forhold til de som står utenfor arbeidstyrken.
I 2011 var det i overkant av fire sysselsatte årsverk per to personer som skal forsørges, unge, eldre og andre som ikke er i arbeid. I årene som kommer vil hver person i arbeid måtte forsørge langt flere.
Ifølge et notat fra Civita peker det mot at det i 2060 er fire sysselsatte per tre personer forsørget. Grovt regnet vil den samlede forsørgerbyrden øke med 50 prosent frem mot 2060, skriver samfunnsøkonom Villeman Vinje i Civita.
- Over de siste femti årene har den ukentlige arbeidstiden gått ned, offentlig velferdstjenester er styrket og pensjonsrettighetene er bedret uten at skattenivået har økt. En slik utvikling vil bli vanskelig å videreføre når forsørgerbyrden øker, sier Aamdal til DN.no.
Han peker på at dersom regnestykket skal gå opp, må produktiviteten gå opp.
- Hvis det er slik at det blir flere i arbeidsstyrken i forhold til de som er utenfor arbeidsstyrken, så blir belastningen på de i arbeidsstyrken større. Den naturlige måten å møte det på er at man må jobbe mer, sier Aamdal.
Har tatt økt velferd ut i lavere arbeidstid
Det passer imidlertid dårlig med utviklingen de siste tiårene. Arbeidstiden falt jevnt og trutt. Siden 1962 har den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden for heltidsstillinger blitt redusert fra 48 til 39 timer per uke. I tillegg har de fleste fått ti ekstra feriedager i perioden. Tar vi også med fravær, overtidsbruk og deltidsomfang i regnestykket, viser det seg at arbeidstakerne i Norge i gjennomsnitt arbeidet 30 timer per uke i 2006, ifølge Statistisk Sentralbyrå.
Ifølge en fremskrivning SSB-forskerne Roger Bjørnstad og Roger Hammersland gjorde i 2008 vil arbeidstiden fortsette å falle i årene i årene fremover. I 2060 kan arbeidstiden være nede i 27 timer i uken.
- En høy produktivitetsvekst har gitt oss anledning til å ta ut velferden i form av mer fritid. Hvis produktivitetsveksten fortsetter må vi regne med at det også vil være mulig fremover, sier Bjørnstad til DN.no.
Umulig å innfri pensjonsforpliktelsene
Men det er langt fra sikkert at arbeidstiden vil eller kan fortsette å falle.
Samtidig som det blir langt flere å forsørge, blir det langt dyrere å gjøre nettopp det. Til neste år pensjoneres det første store barnekullet fra etterkrigstiden, og disse har høyere opptjent pensjon enn det tidligere pensjonister har.
Les også: Nå kommer trippelsmellen
- Hvis det er slik at man skal innfri pensjonsforpliktelsene som ligger der fra offentlig hold, og ikke ønsker at det skal gå ut over velferdstjenester ellers, så vil skattenivået måtte øke, sier Aamdal.
Enkeltpersoner vil dermed merke den økte forsørgerbyrden i form av økte skatter.
- Økt skatt vil isolert sett føre til at disponibel inntekt gå ned for husholdningene, og da kan det bidra til at man, isolert sett, ønsker å jobber mer for å opprettholde levestandarden.
Noe må gi etter
Bjørnstad, som nå er sjeføkonom i Econ Pöyry, var en av dem som stod bak SSBs prognoser for arbeidstiden. I denne fremskrivningen er det både regnet inn produktivitetsvekst, oljepenger og forsørgerbyrde, slik at forventet utviklingen i arbeidstiden tar hensyn til alle disse faktorene. Selv om fremskrivningen er balansert, det vil si et sannsynlig utfall av sammenspillet mellom disse faktorene, vil den kanskje endres hvis andre forhold gjør seg gjeldende.
- Med dagens finansiering av eldreomsorgen, og med dagens pensjonsforpliktelser kan ikke dagens skattenivå finansere det. Da må skattene øke, eller man må kutte andre steder, sier Bjørnstad til DN.no.
Modellen tar også hensyn til at arbeidstiden i Norge er et resultat av forhandlinger mellom organisasjoner og interessegrupper, innenfor et rammeverk som er satt av myndighetene.
- Alt forblir ikke som det er, men spørsmålet er hva som gir etter. Det vil være et resultat av politiske prosesser og prioriteringer, sier Bjørnstad.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.