Mens finansministre, toppsjefer og statsoverhoder gjerne kan være 60 år og mer til, tvangspensjoneres en politibetjent på samme alder.

Som DN skrev igår, lar regjeringen 28.000 ansatte i politi, fengsel, forsvar og brannvesen gå av med pensjon når de er mellom 57 og 60 år. Ved 60 eller 63 må de gå av, med mindre de søker spesielt. Det er det liten tradisjon for. De mottar full pensjon, men kan jobbe så lenge hjerte og hjerne holder i privat sektor, uten at pensjonen blir avkortet. Problemet har vært erkjent i mange år, også av partiene på Stortinget. Nå har debatten blusset opp igjen. Det vil den fortsette å gjøre helt til det skjer noe radikalt med det utdaterte regelverket om særaldersgrenser for store grupper offentlig ansatte.

Alle arbeidsplasser har godt av dynamikk og turnover. At den store belønningen ikke kommer før helt til slutt, binder folk til masten

Ikke overraskende er det motstand mot endringer. En pensjonert politimann skriver i et innlegg i Politiforum at: «Etter min vurdering har polititjenestemenn bare en virkelig god karamell å suge på i forhold til godtgjørelser, og det er at man kan gå av tidlig med en relativt god pensjon, og med frihet til etterpå å tjene stort sett hva man vil i tillegg til pensjonen.»

Innskriveren mener tidligere leder av Oslo-politiets voldsavsnitt Finn Abrahamsen bør skamme seg. Abrahamsens kritikk av tidligpensjonering ødelegger for dem som kommer etter ham, skriver pensjonisten.

«Men jeg skammer meg ikke. Jeg er kontaktet av mange som er enige med meg», sier Abrahamsen til DN, som sier han gjerne skulle ha fortsatt i politiet på halvparten av det han tjener som selvstendig næringsdrivende, Han forteller at mange politipensjonister med jobb ved siden av holder kontakt med hverandre, og at de tar oppdrag politiet ikke har kapasitet til. Det kan ingen klandre dem for, så lenge reglene er som de er. Det er imidlertid svært mange gode grunner til at de bør endres.

Tidligpensjonering ble i sin tid innført fordi seniorer med svekket helse ble regnet som en risiko. Nå lever vi lenger, er friskere enn før og mange av jobbene er mindre fysisk krevende. Det faktum at mange tar seg full jobb etter pensjonering, viser at de fortsatt besitter arbeidsevne. Den erf#229en bør i stedet komme deres egne arbeidsplasser til gode.

Ett argument for særaldersgrensene har vært behov for utskiftning. Gamliser som sitter som propper i systemet og hindrer fornyelse er en uting. Men det vil være mye å spare på at arbeidsføre, erfarne fagfolk jobber for lønnen sin, fremfor at de ikke gjøre det. Det som spares ved å unngå full erstatning av den tidligpensjonerte, kunne gå til opprettelse av noen flere juniorstillinger, mens noe kunne gå til å heve lønningene generelt.

At tidlig pensjonering er en viktig attraksjon ved et yrke øker nemlig faren for at ansatte blir værende i jobbene sine av feil grunner. I stedet for å hoppe av og prøve en ny karriere ved 40-årsalder, for eksempel, klamrer de seg fast i påvente av den lukrative tilværelsen som venter. Tidligpensjonering hviler på en idé om at «her skal jeg jobbe hele mitt liv». Også den ideen blir stadig mer utdatert, selv innenfor profesjoner som politi og forsvar. Alle arbeidsplasser har godt av dynamikk og turnover. At den store belønningen ikke kommer før helt til slutt, binder folk til masten.

Den rødgrønne regjeringen har hatt alt annet enn hastverk med å utfordre offentlig ansattes fagorganisasjoner på dette tema. Det til tross for at hovedmålet med pensjonsreformen er å få folk til å stå lenger i jobbene sine.

Nå åpner Unio døren på gløtt. Det er bra, men de har ikke særlig annet valg. Til det er inkonsekvensene for påtrengende.

Les også: Høyresiden vil fjerne plikten til å gå av med pensjon (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.