Idag la Scheel-utvalget frem sin rapport, med forslag til nytt skattesystem.
Mange av forslagene var kjent på forhånd, og boligeiernes talsmenn fryktet det verste.
Les saken: – Det er helt ufattelig. Jeg gruer meg
Selv om rapporten legger opp til mer skatt på eiendom, kuttes i hvert fall en avgift; dokumentavgiften på 2,5 prosent.
- En vesentlig svakhet ved dokumentavgiften, sammenlignet med andre skatter på fast eiendom, er at den kun utløses ved eiendomsoverdragelse, noe som i praksis vil si ved flytting. Det kan gi en innlåsingseffekt ved at flyttekostnaden blir så stor at man velger å ikke flytte til en mer velegnet bolig. Dette kan føre til at boligmassen ikke får en samfunnsøkonomisk optimal utnyttelse. En effekt av økt flyttekostnad kan også være lavere mobilitet på arbeidsmarkedet, skriver utvalget i skatterapporten.
Derfor mener utvalget at det er gode grunner til å trappe ned og avvikle dokumentavgiften, og skriver samtidig at dette i så fall minst bør motsvares av en tilsvarende økning i bolig- og eiendomsbeskatningen.
Les mer fra rapporten:
Slik slår det nye skatteforslaget ut på din lommebok
- De legger seg ut med samtlige politiske partier
Foreslår store kutt i personskatten
Ny toppskatt slår inn på 140.000
Vil øke merverdiavgiften
Slik skal skatte-lettelsene betales
Selger hvis det blir skatt på utleie
Vil kutte skattefri utleie
Utvalget mener det er gode grunner til å trappe ned favoriseringen av bolig i inntektsbeskatningen.
Utvalget foreslår en løsning der alle objekter verdsettes til om lag 80 prosent av faktisk verdi. Utvalgets konkrete forslag til endringer er:
- Ligningsverdiene av primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom økes til 80 prosent av anslått markedsverdi.
- Ligningsverdiene av fritidseiendom dobles i påvente av et bedre verdsettingssystem.
- Alle andre eiendeler, herunder bankinnskudd og aksjer, og gjeld verdsettes til 80 prosent av dagens verdi.
- Innenfor en provenynøytral ramme for formuesskatten gir dette grunnlag for å øke bunnfradraget til 2.130.000 kroner.
- Som et første steg foreslår utvalget at skattefritaket ved utleie inntil 50 prosent av markedsverdien av egen bolig oppheves. Eier må da gis rett til fradrag for kostnader som er tilstrekkelig tilknyttet utleieforholdet, står det i rapporten.
Utvalget foreslår at departementet utreder mulige regler for sjablongmessig fradrag for leiekostnader, herunder bruk av redusert sats eller bunnfradrag.
- Utvalget ser ingen grunn til at disse eiendomstypene ikke skal verdsettes på linje med andre formuesobjekter, som børsnoterte aksjer og bankinnskudd. Økes verdsettingen betraktelig, kan den effektive skattesatsen på andre formuesobjekter settes ned og bunnfradraget økes, skriver utvalget.
- Kan gi sjokkeffekter i boligmarkedet
Norges Eiendomsmeglerforbund påpeker at Scheel-utvalgets rapport om endringer i skattestrukturen vil ha store konsekvenser for boligmarkedet.
- Vi understreker at den norske boligmodellen har vært en suksess fordi nordmenn flest eier sin egen bolig. Radikale endringer i boligbeskatningen vil rokke ved denne modellen. Det kan gi sjokkeffekter i boligmarkedet med omfattende samfunnsøkonomiske virkninger, sier administerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund i en pressemelding.
Han peker på at faktorer som befolkningsvekst, urbanisering, utbyggingskostnader, utbyggingstakt, inntektsutvikling, sysselsetting og rentenivå er med å drive opp boligprisene.
- De fleste unge trenger økonomisk bistand fra familien for å komme inn i boligmarkedet, og husholdningenes gjeldsgrad er historisk høy. Norges Eiendomsmeglerforbund er opptatt av at terskelen for å komme inn i boligmarkedet bør senkes, snarere enn skjerpes. De fleste nordmenn kjøper bolig for boligformål, ikke for spekulasjon, sier Geving.
- Det er en skattemessig gunstig behandling av eiendomsformue i Norge. Det gir stimulans til å investere mer i eiendom enn hva som er fornuftig. Det betyr imidlertid ikke at man må gå til så radikale endringer som nå foreslås, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge i en pressemelding.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.