En av de underligste sidene ved pr-bransjen, som selger råd til andre om hvordan de skal bedre sitt omdømme, er at den er så elendig til å bygge sitt eget.
I desember ifjor ble det kjent at Fremskrittsparti-politikeren Sylvi Listhaug hoppet fra politikk til First House. Hun hadde vært byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo i nesten seks år, men mistet posisjonen da Frp gikk ut av byrådet ifjor høst.
Men hun er fortsatt folkevalgt. Ved stortingsvalget i 2009 var hun Frps fjerdekandidat i Oslo. Hun fikk ikke fast plass. Men hun er første vara til Stortinget. Og i høst må hun møte.
Det problematiske er ikke at hun som First House-rådgiver hjelper sine klienter med å påvirke politikk og politikere. Det problematiske er at kundelisten til First House er hemmelig. Listhaug ser selv at hun har en dobbeltrolle. Derfor skal hun ikke delta på møtene i Frps stortingsgruppe. Men komitéarbeid vil hun være med i, og hun vil trykke på stemmeknappen i stortingssalen. Stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap) liker situasjonen dårlig og mener det er en demokratisk utfordring så lenge ingen kan vite hvilke interesser Listhaug representerer ved stemmegivning.
Listhaug har søkt om permisjon for å slippe å møte. Den søknaden blir ikke innvilget. Det får Listhaug til å surmule i et innlegg i VG om at stortingspresidenten har «en gammeldags og uakseptabel tilnærming». Listhaug er nemlig ferdig med politikken.
«Jeg har valgt bort politikk som yrke, og i stedet gått over til det private næringsliv,» skriver hun.
Da First House offentliggjorde at Listhaug skulle begynne i selskapet, skrev byrået at det «styrker det politiske topplaget». Mon det. Listhaugs kronikk viser at hun ikke engang skjønner hva det er å være stortingsrepresentant.
Løsningen er ikke at Stortinget devaluerer stortingsvervet, men at First House offentliggjør kundelisten
Hun kunne som en start klikke seg inn på Stortinget.no og lese innstillingen om et grunnlovsforslag som nettopp skulle gjøre det enklere for politikere «å si opp». Innstillingen og debatten vil vise at hvis Dag Terje Andersens holdning er gammeldags, er han ikke alene. Forslaget om å endre reglene ble enstemmig avvist 11. mai 2010.
– Stortingsvervet er en grunnlovfestet plikt, sa saksordfører og Listhaugs partifelle Ulf Erik Knudsen i debatten.
I utgangspunktet er det ikke mulig for personer som er valgbare, å motsette seg å bli valgt til Stortinget. En samlet Kontroll- og konstitusjonskomité mente forslaget om å gjøre det enklere å slippe unna plikten, ville åpne for «en uønsket tenkning rundt den forpliktelse det er å være stortingsrepresentant og det ansvar en representant etter Grunnloven er pålagt».
Å være stortingsrepresentant er ikke en jobb eller et yrke, slik Listhaug later til å tro. Det er en grunnlovsfestet plikt for den som er valgt. Og det er et tillitsverv. Listhaug ble ikke presset inn på stortingsvalglisten mot sin vilje. Hun ønsket å bli valgt, og hun fikk stemmer nok i Oslo til at hun ble første vara. Valget gjelder for fire år. Men Listhaug mener hun bare kan legge det bak seg etter tre. Et samlet storting mener noe annet:
«Komiteen mener det er viktig for forståelsen av vervet som stortingsrepresentant at det fortsatt skal være en borgerplikt for dem som velges til det.»
Løsningen på problemet er ikke at Stortinget devaluerer stortingsvervet, men at First House offentliggjør Listhaugs kundelister. Det var den løsningen Kristelig Folkeparti og Geelmuyden.Kiese (GK) ble enige om da det ble klart at GK-medarbeider Even Westerveld kunne bli innkalt som andre vara for KrF i Oslo.
Men First House sier nei.
– Jeg har full tillit til Listhaugs integritet. Jeg kan ikke se at dette er et problem, sa administrerende direktør Per Høiby i First House til DN.
First House skal hjelpe kunder med politikk og omdømme, men forstår hverken hva en stortingsrepresentant er eller hva ordet tillit innebærer. Det er verdt å tenke over for kundene.
Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
Følg @kjetilba på Twitter(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.