Det er sjelden kost at en statsråd i den rødgrønne regjeringen kommer med en blank innrømmelse av feil. Slikt sitter langt inne.

Men etter Dagbladets avsløring av hvordan Audun Lysbakken drysset støttekroner over sine egne, hadde han ikke noe valg. Den tidligere lederen i Sosialistisk Ungdom (SU) ga 154.000 kroner til selvforsvarskurs for jenter i regi av Jenteforsvaret, som på søketidspunktet var en undergruppe av SU. Bare SU og en annen organisasjon, som også fikk penger, fikk vite at det var mulig å søke.

I brevet Lysbakken har sendt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, innrømmer han at tildelingen «ikke ivaretok kravene i økonomiregelverket i tilstrekkelig grad» (pdf). Han skriver også at nettopp fordi den ene organisasjonen var tilknyttet SU, «burde departementet vært ekstra påpasselig med å sikre en prosess i tråd med regelverket».

Brevet dokumenterer kontakten mellom SU og den politiske ledelsen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. SU tok opp saken med Lysbakkens politiske rådgiver Line Gaare Paulsen høsten 2009, statssekretær Henriette Westhrin våren 2010 og statssekretær Kirsti Bergstø i både august og desember 2011.

Igår gjenga Dagbladet eposter som viser at SU så at koblingen til Lysbakken er problematisk. I en epost til statssekretær Bergstø skrev SU at Jenteforsvaret ble startet «slik at det er lettere å søke» om støtte. I en annen epost ba de Bergstø vurdere om andre enn profilerte folk fra SV og SU bør holde kursene, «eller synes dere ikke det spiller noen rolle?».

Få ting er viktigere for en statsråd enn å ha et solid embedsverk rundt seg. Lysbakken har ikke det

Mens SU skjønte at det kunne bli bråk, skjønte SV-erne i departementet det ikke. Pengene ble bevilget uten at Lysbakken ba om å få sin habilitet vurdert og uten at flere organisasjoner fikk sjansen.

Det er liten tvil om at dømmekraften sviktet hos Lysbakken og hans politiske medarbeidere. Men det var noe mer som sviktet da Jenteforsvaret fikk penger: Statsrådsforsvaret.

Få ting er viktigere for en statsråd enn å ha et solid embedsverk rundt seg. Noen som sikrer at ting blir gjort etter boken. Noen som sier: «Nei, slik kan det ikke gjøres. Det må gjøres sånn.»

Den jobben ligger hos departementets øverste byråkrat, departementsråd Harald Nybøen. Nybøen har vært departementsråd helt siden 1996. Han har altså erf#229 nok. Men alt tyder på at hverken han eller noen av hans ekspedisjonssjefer eller underdirektører har fortalt Lysbakken at han var på ville veier da han delte ut penger til selvforsvarskurs. Da ville Lysbakken trolig ikke tatt sjansen. Så dum er han neppe at han bevisst bryter regelverket.

I stedet fikk Lysbakken beskjed om at reglene er brutt først i etterkant. Kommentaren statsminister Jens Stoltenberg ga etter at Lysbakken hadde lagt seg flat, var et spark til de byråkratene som ikke passet på:

– Det er viktig at han også varsler en gjennomgang og kvalitetssikring av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets rutiner i denne typen prosesser, sa Stoltenberg.

I det politiske miljøet snakkes det om at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har et svakt embedsverk. Det får Lysbakken svi for nå.

Idag avgjør kontroll- og konstitusjonskomiteen hvordan saken skal behandles videre. Stortinget kjenner bare statsråden. En statsråd må ta ansvar for alle feil et departement gjør. Så Lysbakken kan ikke skylde på andre. Han burde dessuten uansett skjønt at det ble galt.

Det er verdt å minne om Lysbakkens utfall mot pengestøtte fra «rikinger» til de borgerlige partiene i 2009:

– Det er ren egeninteresse som driver de rikingene som nå har kronerulling for Fremskrittspartiet, sa han.

Rikingene bruker i det minste sine egne penger. Lysbakken bruker statens.

Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
Følg @kjetilba på Twitter
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.