Sentralbanksjefer er tidens herskere. Skånselsløst bestemmer de renten. De hever seg ubesværet over politiske hensyn. De kaster ikke et sideblikk på lønnsforhandlinger eller låntagere som svetter for neste renteforfall. Helt uten glede gir de pensjonister med penger i banken et bedre liv. Eller et dårligere.
Når finansminister Kristin Halvorsen de siste dagene har kjempet for sitt kommende statsbudsjett på Thorbjørnrud, har hun hatt sentralbanksjef Svein Gjedrems bilde på nett-hinnen. Renten er hans svar på hennes budsjett. Klarer ikke hun å stagge sine statsrådskolleger, vil Gjedrem stagge henne. Økte bevilgninger vil bli spist opp av økte renter.
Det er derfor viktig å lytte når sentralbanksjefene snakker. Hva enten de holder taler eller de informerer om resultatet av siste rentemøte. I morgen skal Norge lytte til Gjedrem. Sist torsdag lyttet Europa og verden til Jean-Claude Trichet, presidenten i Den europeiske sentralbanken, ESB, i Frankfurt am Main.
Sentralbanksjefer er veloverveide. Med omhu velges ordene i taler og pressemeldinger. Det hjelper likevel ikke. Ord kan tolkes. De kan vris og vrenges på. Betydningen av dem varierer med sammenhengen de sies i.
På pressekonferansen ble Trichet konfrontert med sitt valg av ord. Han satte opp renten med 0,25 prosentpoeng 25 basispunkter, som det heter i de kretser til 3,75 prosent. Greit nok, men hva mente han med at renten ikke lenger er lav, men er blitt moderat? Betyr det at den er passe? At mer renteoppgang er i vente? Når Trichet dessuten sier at renten er accomodative stimulerer økonomien betyr det at det fortsatt er et stykke igjen til den er nøytral? Og skal den være det?
Spørsmålene svirret etter Trichets redegjørelse, og mye handlet om nettopp ordbruken. Må det være så vanskelig, ville flere vite.
Trichet var uenig. Han ville ikke tolke seg selv.
Vi har ikke noe som heter nøytral rente i vår politikk, sa han. Heller ikke har vi begreper som naturlig ledighet eller lignende.
Det jeg sa, taler for seg selv, sa Trichet.
Europas mektigste sentralbanksjef vil ikke si et ord om fremtiden.
Vi skal gjøre det som trengs, når det er riktig, sa han. Markedet har forstått oss. Det er ikke noe ex ante her.
På Bankplassen i morgen vil det handle om en setning som kom inn i det norske sentralbankspråket nest siste dag i juli 2005. Da hevet Gjedrem renten fra 1,75 til 2,00 prosent. Situasjonen tilsa dengang at styringsrenten gradvis i små og ikke hyppige skritt bringes opp på et mer normalt nivå . Siden har han holdt fast ved det. Små og ikke hyppige skritt. Normalt nivå.
Etter rentemøtet sist i januar, gjentok visesentralbanksjef Jarle Bergo dette mantraet, og han forsvarte det med at renten tross alt bare var satt opp på åtte av 15 rentemøter. Det vil si omtrent hver annen gang.
En annen måte å se det på er at på de siste fem rentemøtene er renten satt opp fire ganger. Settes den opp i morgen igjen, blir formuleringen meningsløs. Hvis hver gang er ikke hyppig, hva er da hyppig? Blir formuleringen borte, kan det tolkes på forskjellige vis, avhengig av hva som kommer i stedet: Hyppige renteendringer? Fortsatt oppover til nøytralt rentenivå? Tilpasset situasjonen? Hva er nøytralt?
Spekulasjonene gikk høyt etter Gjedrems årstale tre uker senere, da han ikke nevnte de små og ikke hyppige skritt . Tilfeldig? Kanskje. I morgen kommer svaret.
Gjedrem har det noe enklere enn Trichet. Han skal bare forholde seg til det norske sentralbankspråket. Trichet har 13 språk å ta hensyn til.
Meldingene hans skal jo helst oppfattes likt i alle eurolandene.
Neste uke skal den amerikanske sentralbanksjefen tolkes. Ben Bernanke er klarere enn sin forgjenger, Alan Greenspan, men rom for tolkninger er det alltid. Ingen skal noen gang være helt trygg på hva som skjer på sentralbankstyremøter. Derfor er tolkning av sentralbanksk en voksende bransje.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.