Mens Serbia var gjenstand for internasjonale sanksjoner under regimet til Slobodan Milosevic, ble milliarder av dollar fraktet i kofferter fra Beograds flyplass til Kypros.
Milosevic ble styrtet i oktober 2000, og finansministeren i den nye regjeringen, Mladjan Dinkic, fløy til Kypros for å se etter pengene. Men han kom tomhendt hjem.
Blant dem som ble mistenkt for å hvitvaske penger gjennom Kypros' banker, var en rekke tjenestemenn i Milosevics regime, inkludert ambassadøren på Kypros, Ivan Mrkic, som nå er Serbias utenriksminister.
Pengestrømmen fortsatte
Pengestrømmen som startet under krigene på 1990-tallet, stanset ikke da Milosevic falt. Serbias rikeste magnat, Miroslav Miskovic, styrte sitt finansimperium via et holdingselskap på Kypros.
Den 67 år gamle tidligere sjefen for en kjemisk fabrikk, som sies å være verdt over 1,5 milliarder euro, har sittet i fengsel siden desember, sammen med sin sønn Marko.
Myndighetene ønsker å tiltale ham for å ha kanalisert millioner av dollar fra Serbia til kypriotiske bankkontoer ved hjelp av lyssky finansstrukturer som ble bygd opp under Milosevic-regimet og opprettholdt av hans etterfølgere.
Miskovics imperium drev med alt mulig, fra forsikring og bruktbiler til landbruk og butikker.
Politiske forbindelser
Politiet anklager den Miskovic for å ha brukt sine politiske forbindelser til å suge til serbiske penger, for eksempel da han gjennomførte det som kalles århundrets tyveri. Da fikk han kjøpe tomter i Beograd til en verdi av 1 milliard euro for bare 50 millioner.
Han hadde monopol i matvarebransjen og kunne derfor legge seg på et prisnivå som var høyere enn i Tyskland og Østerrike, trass i at gjennomsnittsinntekten på 350 euro i måneden er en firedel av det vesteuropeiske nivået.
Miskovic er ikke den eneste serberen som skal ha brukt Kypros til hvitvasking av penger. En annen er Milan Beko, som ifølge korrupsjonspolitiet lurte den tyske forleggeren WAZ da han kjøpte opp mediehuset Novosti.
Ifølge serbiske medier gikk en stor del av over 20 milliarder euro fra straffbare privatiseringsopplegg og lyssky forretningsavtaler fra Serbia til Kypros.
Trass i den viktige rollen som Kypros spilte da de beriket seg, er det ifølge nyhetsbyrået DPA ingen av de serbiske magnatene som føler at de blir rammet av Kypros' bankkrise. Kanskje har de luktet lunta og ført pengene sin bort allerede før avtalen med EU som gjør slutt på Kypros' rolle som finanssentrum og skatteparadis.
Oppnådde målet
Som følge av avtalen blir innskudd på over 100.000 euro i Kypros' største bank Bank of Cyprus rammet av høye skatter, mens den nest største banken Laiki blir nedlagt.
En første avtale med EU ble avvist av nasjonalforsamlingen, som ikke godtok skatt på alle innskudd i de kypriotiske bankene for å skaffe til veie 5,8 milliarder euro som EU krevde at Kypros selv skulle reise for å få et kriselån på 10 milliarder.
EU godtok motvillig at alle innskyterne skulle rammes, fordi president Nikos Anastasiades i det lengste forsøkte å holde avgiften lavest mulig for de store innskuddene, slik at ikke Kypros' rolle som finanssentrum skulle rammes.
I den endelige avtalen er småsparerne skånet, samtidig som EU oppnådde målet med å gjøre slutt på at et euroland kunne være sentrum for hvitvasking av ulovlige penger fra Russland, Ukraina, Libanon og altså Serbia.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.