Allerede idet tittelsekvensen glir forbi er mistanken vakt: Denne umodne forestillingen om at bokstaver som ikke finnes i det engelske alfabetet er noen slags mytologiske tulletegn gir seg utslag i stavemåten på Netflix' nye originalserie «The Innocents». Eller «The Innøcents». Plakaten byr dessuten på teaseren «What you see is nøt what you see».
For det er nordmenn på rollelisten må vite. Trond Fausa Aurvåg i en variasjon over rollen i «Lilyhammer», en særdeles blankskurt utgave av Ingunn Beate Øyen, og Berlin-baserte Lise Risom Olsen. I tillegg spiller finske Laura Birn og islandske Jóhannes Haukur Jóhannesson («Game of Thrones») også nordmenn, med aksenter så tykke som badstuskodde og størknet lava når samtalen foregår på norsk. Eller er det nørsk?
Så bør man vel være så storsinnet å innrømme at dette ikke har noe som helst å si for ikke-skandinavisktalende seere, og se om innholdet i ukens Netflix-original kan reddes om man glemmer sitt radbrukne morsmål og at Norge er redusert til vakre Modalen og en kro der man kan få knekkebrød med brunost og øl til.
Da står vi igjen med den vakre tenåringen June (Sorcha Groundsell) og kjæresten Harry (Percelle Ascott) som følger en romantisk drøm om å stikke av fra det hele like før Junes far (Sam Hazeldine) rekker å flytte det som er igjen av familien hans fra et bitte lite sted til selveste Gokk. Flyttelasset skal gå fordi June bærer på en hemmelighet hun ikke vet om selv ennå; moren Elena (Laura Birn) forlot dem tre år tidligere, og vi forstår med det samme at mor og datter har samme utfordring. Elena er en såkalt «shapeshifter», en som skifter ham ved å overta en annens legeme. Vi har ikke vandret langt i handlingen før June gjør det samme, aldeles ufrivillig. Man får tro at kjæresten Harry kanskje angrer på at han skrev «I will never tell you who to be» til sin elskede, for June tar den røslige islendingens utseende og kropp.
Imens sitter de hamskiftende, norske kvinnene Elena, Sigrid (Olsen) og Runa (Øyen) i lusekofter og snakker inglisj sammen på et slags kursted på en grønn landtunge i Modalen, mens en mann som kaller seg Halvorson (australske Guy Pierce) holder orden i sysakene med sekteriske fakter.
«The Innocents» kunne ha vært kimen til en god parodi, men dessverre ser det ut til at serien er laget på alvor. Serieskaperne Simon Duric og Hania Elkington er ikke de eneste som gjerne har villet ha en liten bit av suksessen som er blitt serien «Stranger Things» til del, men «The Innocents» mangler den tilsynelatende lette kombinasjonen av spenning, humor og smarte referanser som gjør «Stranger Things» så severdig. Der sistnevnte leker seg med at konseptet ikke er nytt, men tvert imot urgammelt – den uskyldsrenes iboende, skjulte krefter – synes «The Innocents» å tro at et publikum som sluker alt i sjangeren overnaturlig grøsser fremdeles kan overraskes eller gå med på hva som helst.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.