Fredag 25. januar. Det er ettermiddag og snart helg i den lille byen Brumadinho øst i Brasil. Plutselig, helt uten forvarsel, smuldrer jorden opp og rødt slam velter ut av undergrunnen. Mennesker løper for livet, men blir slukt av de veldige kreftene.

134 personer er bekreftet omkommet og enda flere er savnet.

Deponiet slammet veltet ut av oppbevarte rester fra jernmalmproduksjon og eies av gruveselskapet Vale, verdens største produsent av jernmalm. Vale har allerede fått bøter på flere hundre millioner, et stort innhugg i aksjekursen og en sterkt redusert produksjon.

Gruveavfallet har feid over landsbyer, knust broer, veier og hus, og forurenset drikkevann i lokalområdene. 134 personer er bekreftet omkommet.
Gruveavfallet har feid over landsbyer, knust broer, veier og hus, og forurenset drikkevann i lokalområdene. 134 personer er bekreftet omkommet. (Foto: Digitalglobe/Reuters/NTB Scanpix)

Selskapet har selv stengt ned jernmalmproduksjon tilsvarende 40 millioner tonn per år. mens det avvikler en rekke anlegg. Tirsdag ble selskapet også pålagt av en lokal domstol i Brasil å stanse produksjon ved åtte deponier ved Brucutu-gruven tilsvarende 30 millioner tonn. Vale har erklært force majeure på en rekke jernmalm- og pelletssalgkontrakter knyttet til denne nedstengningen.

Prisene barbert med 30 prosent

Totalt kan rundt ni prosent av Vales samlede produksjon forsvinne. Allerede har frykten sendt ringvirkninger langt inn i shippingbransjen til tørrlastrederiene som lever av å eksportere blant annet jernmalm rundt om i verden.

Hjelpemannskap leter etter ofre etter ulykken.
Hjelpemannskap leter etter ofre etter ulykken. (Foto: Adriano Machado/Reuters/NTB Scanpix)

– Det er klart at hvis du mister 30 millioner tonn der også, kan du potensielt se at du får et bortfall av eksport fra Brasil i år, sier analytiker Anders Redigh Karlsen i Danske Bank Markets.

Brasil er et av verdens største eksportland av jernmalm.

Karlsen sier at det er fryktelig vanskelig å si hva som blir utfallet videre og hva myndighetene bestemmer seg for å gjøre, men at dette ganske enkelt er negativt for tørrlastshipping.

Det er de aller største skipene som rammes, de som kalles capesize. Indeksen som måler ratene, eller prisene, disse skipene kan oppnå har falt kraftig siden deponiet brast. Før ulykken var ratene i snitt på 13.288 dollar per dag. Nå står de i 8722 dollar per dag – et prisfall på 34 prosent.

Også indeksen for all tørrlast, «Baltic Dry-indeksen», har gått rett ned siden ulykken. Nå er den på sitt laveste nivå siden august 2016.

Fredriksen-rederi rammes hardt

John Fredriksens megarederi Golden Ocean Group er blitt rammet hardt av deponikollapsen i Brasil. Nesten en tredjedel av flåten består av capesize-skip.

Aksjekursen til Fredriksen-rederiet begynte å falle da resten av markedet dalte i fjor høst. Men i motsetning til hovedindeksen har Golden Ocean fortsatt å falle. Siden gruveulykken har aksjen falt 18 prosent.

Et av Golden Oceans panamax-skip ved en havn i Kina.
Et av Golden Oceans panamax-skip ved en havn i Kina. (Foto: Bob Rust/NTB Scanpix)

Redigh Karlsen i Danske Bank har en kjøpsanbefaling på Golden Ocean.

– Jeg mener at den er rimelig på disse nivåene, men samtidig ser jeg at det er mye usikkerhet knyttet til den. Det er eksporten ut av Brasil og litt svake tall fra Kina, sier han.

Kina er verdens desidert største importør av jernmalm, men importen har bremset opp som følge av handelskrigen med USA. I tillegg pleier markedet for tørrbulk å stanse litt opp i forbindelse med kinesisk nyttår som varte frem til 5. februar.

– Det er nok mange investorer som er forsiktige med shipping. Det er kanskje en av årsakene til at prisen på aksjene er det de er, sier Karlsen.

Shippinganalytiker Amit Mehrotra i Deutsche Bank er enig.

– Tørrbulkmarkedet forblir under betydelig negativt press som følge av katastrofen i Vales jernmalmgruve og kinesiske importrestriksjoner på kull, sier han til TradeWinds.

Trøims tørrbulkrederi henter penger

De siste tre månedene har Fredriksens Golden Ocean falt 35 prosent på Oslo Børs. Tørrbulkrederiet Star Bulk Carriers har også falt 35 prosent i samme periode.

Redigh Karlsen i Danske Bank så egentlig for seg at markedet for tørrbulkshipping skulle bli litt bedre enn i fjor, men ser nå åpenbart en risiko på nedsiden.

Mens John Fredriksens rederi Golden Ocean fortsetter å falle på børs onsdag, er hans gamle kollega og høyre hånd Tor Olav Trøim ute og henter penger til sitt tørrbulkeventyr. Tirsdag hentet rederiet 2020 Bulkers, hvor Trøim er største aksjonær, tre millioner dollar for å betale verftsavdrag for sine åtte newcastlemax-skip som bygges i Kina.

Siden Trøim-rederiet ble registrert på gråsonemarkedet i desember 2017 har det hentet inn totalt 62 millioner dollar, rundt en halv milliard kroner.

2020 Bulkers skal etter planen børsnoteres i år.

Kan også påvirke Hydro

Deponikatastrofen i Brasil kan også få negative konsekvenser for Hydro. Aluminiumsselskapet har i 11 måneder forhandlet med brasilianske myndigheter om å få lov til å gjenoppta full produksjon ved Alunorte-anlegget. Fabrikken, som er verdens største aluminaraffineri, ble tvunget til å halvere produksjonen etter oversvømmelser og utslipp av ubehandlet regnvann i februar i fjor. Flere analytikere DN har snakket med frykter at tragedien i Brumadinho vil gjøre Hydros forhandlinger vanskeligere.

– Alt annet like kan denne ulykken medføre at det er politisk tøffere å si ja til full produksjon, enn det ellers ville vært, sa Carnegie-analytiker Morten Normann til DN tirsdag.

SEB-analytiker Truls Engene er enig, men påpeker at det ikke er noen direkte sammenheng mellom deponikatastrofen og vurderingene rundt Alunorte.

– Men denne ulykken har i hvert fall ikke en positiv effekt på Alunorte-prosessen. Det vil øke fokuset på sikkerhet, særlig i gruveindustrien, sier Engene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Trump: – Vi har den heteste økonomien i verden
01:30
Publisert: