Nå tjener Herbjørn Hansson og hans Nordic American Tankers endelig penger. Gode penger.

Ratene i tankmarkedet har de siste ukene overgått alles forventninger, og nådde fredag 64.300 dollar per dag for suezmax-skip, over en dobling fra uken før, ifølge en oversikt fra skipsmegleren Clarkson Platou. Det er en tredobling av gjennomsnittsratene de siste to årene.

Nordic American Tankers har en flåte på 23 suezmax-skip, og de aller fleste går i spotmarkedet. Det betyr at NAT vil kunne tjene rått på markedet nå, så lenge det varer. Hansson oppga i regnskapet for 2018 at break-even for skipene hans ligger på 16.750 dollar per dag. I en melding nylig skrev Hansson at driftskostnadene per skip er 8000 dollar.

Full fyr

Den eksplosive rateoppgangen har gitt full fyr i NAT-kursen. Fredag steg aksjen 20 prosent til 2,79 dollar på New York-børsen, etter at den hadde steget hver eneste dag i forrige uke. Det er bare en måned siden aksjen nådde et historisk bunnivå på 1,71 dollar, og aksjen er dermed steget 63 prosent.

Bakgrunnen for den voldsomme prisoppgangen for frakt av olje er trolig mangel på skip som kan frakte olje fra den amerikanske gulfen, etter at USA har svartelistet flere kinesiske rederier. Årsaken er anklager om at rederiene har fraktet iransk olje i strid med amerikanske sanksjoner. Samtidig er et stor antall tankskip satt ut av drift for å bli oppgradert til å kunne møte nye utslippskrav fra nyttår.

Herbjørn Hansson svarte ikke på DNs forespørsel søndag. For to uker siden sendte han ut gledesmelding til aksjonærene om at ratene var oversteget 40.000 dollar som følge av mangel på skip i Atlanterhavet. Hansson antok da at rederiet ville kunne dra fordel av utviklingen fremover.

- Jeg har ikke har opplevd et lignende trykk i markedet på årtier, sier Hansson til Finansavisen.

Heller nedbetaling

Herbjørn Hansson har de siste tre årene presentert samlede underskudd på over 300 millioner dollar for tankrederiet NAT, som han etablerte i 1995 og har ledet siden. Han var lenge elsket av investorene for sitt varemerke, å betale ut solide utbytter til aksjonærene hvert kvartal. De høye utbyttene gikk etter hvert på bekostning av fornying av flåten, og ga problemer når ratene falt.

De kraftige underskuddene har gjort at både långivere og aksjonærer har presset på for heller å prioritere nedbetaling av den høye gjelden. Etter å ha slitt med refinansiering store deler av fjoråret, fikk Hansson på plass en løsning i vår som skulle gi rederiet ro.

Med de siste ukenes himmelhøye rater, skulle man tro at aksjonærer nå gleder seg til nye utbytter fra Hansson, men i investor-kommentarfelt tar flere til orde for at Hansson heller bør betale ned gjeld enn å kortsiktig øke utbyttebetaling til aksjonærene. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.