Kleven Verft taper fortsatt penger og overlever med hjelp fra eneaksjonær Hurtigruten. I fjor fikk verftet et årsresultat på minus 450 millioner kroner, og har de siste tre årene tapt 850 millioner kroner.

– Vi kan ikke fortsette å tape penger, vi er nødt til å gjøre en snuoperasjon, sier finansdirektøren i Kleven Verft, Ola Beinnes Fosse (37).

Verftet ble hardt rammet av oljesmellen i 2014, der lav oljepris og redusert aktivitet i oljenæringen førte til lav etterspørsel etter nye offshoreskip. Til tross for to store restruktureringsrunder tjener fortsatt ikke verftet penger på å bygge skip.

Verftet har fire skip under bygging, to passasjerskip for Hurtigruten og to ankerhåndteringsfartøyer for Maersk Supply Service. Etter at det siste skipet for Hurtigruten leveres i slutten av 2019, har selskapet ingen flere kontrakter.

Ingen av disse fire skipene vil bidra med noe overskudd for Ulsteinvik-verftet.

Vi kommer ikke til å tjene penger på de skipene vi har kontrakt på å bygge nå
Finansdirektør i Kleven Verft, Ola Beinnes Fosse

Før sommeren trakk Petter Stordalen seg som aksjonær i verftet og Hurtigruten overtok alle aksjene. Samtidig ga de selskapet 600 millioner kroner i frisk kapital, for å sikre at verftet bygger ferdig de to hurtigruteskipene rederiet har under bygging.

Ola Beinnes Fosse.
Ola Beinnes Fosse.

Dette var strengt nødvendige midler ettersom båtbyggeren i Ulsteinvik hadde en negativ egenkapital ved årsskiftet på 111 millioner kroner.

Kontrollerer livslinjen

Cruise-rederiet eier nå alle aksjene i Kleven Verft og har full kontroll over selskapet.

– Tror du hurtigruten er langsiktige eiere av Kleven Verft?

– Nei det tror jeg ikke, men jeg er trygg på at de ikke bare har kjøpt seg opp for å sikre sine egne leveranser. Vi er glade for å ha Hurtigruten på laget, sier finansdirektør Fosse.

Hva som vil skje etter at Kleven leverer det siste skipet til Hurtigruten, vet han ikke. De har ingen flere kontrakter i sin ordrebok og håper bare på det beste.

– Akkurat nå handler det om å gjenskape tillit til banker og aksjonærer, noe vi oppnår ved å bygge og levere skipene i henhold til oppdaterte planer. På et eller annet tidspunkt er vi avhengig av å få på plass nye kontrakter, fortsetter Fosse.

– Har undervurdert kompleksiteten

– Det fremstår som at de har undervurdert kompleksiteten i omstilling fra offshorefartøyer til andre fartøytyper. Det gjelder kanskje spesielt passasjerskip, som skal utrustes med annet utstyr fra andre leverandører enn de er vant med, sier Menon-sjef og forsker Erik W. Jakobsen.

Jakobsen har fulgt verftet og markedet i en årrekke og syntes det er leit å se at et så anerkjent og viktig selskap er på randen til konkurs.

– Hva tror du skjer når Hurtigruten får levert sitt siste skip?

– Det er vanskelig å si. Enten trekker Hurtigruten seg ut, eller så ønsker de å beholde eierskapet for å sikre tilgangen på skip fra et spesialisert verft. Jeg håper uansett at Kleven verft overlever – men uansett hva de spesialiserer seg på, er de nødt til å bli lønnsomme, sier Jakobsen.

Tidligere i år ble det kjent at Hurtigruten-skipet «MS Finnmarken» måtte seile uten vann i bassenget, som følge av en regnefeil fra produsenten. Det var Kleven Verft som sto for byggingen av fartøyet.
Tidligere i år ble det kjent at Hurtigruten-skipet «MS Finnmarken» måtte seile uten vann i bassenget, som følge av en regnefeil fra produsenten. Det var Kleven Verft som sto for byggingen av fartøyet. (Foto: Morten Hjertø)

Økte lønnskostnader

Fra 2016 til 2017 økte Klevens lønnskostnader fra 227 millioner kroner til 232 millioner kroner, til tross for at både omsetning og resultat stupte. Fosse sier de har bestemt seg for å beholde kompetansen og at de har trengt kapasiteten.

– Det skyldes at det har vært et høyt trykk på verftet i 2017. Fremover er vi helt avhengige av topp motiverte ansatte som er villig til å stå gjennom omstruktureringen

Hurtigruten svarer til DN at de regnet med fjorårets underskudd.

– Dette var som forventet. Underskuddet skyldes hovedsakelig økte kostnader knyttet til flere av verftets prosjekter som førte til den nye restruktureringen i første halvår 2018. Verftet har det siste året gått gjennom to restruktureringer, og vi har nå fått på plass et nytt styre som vi forventer vil bidra til å forbedre driften ved verftet, sier kommunikasjondirektør Anne Marit Bjørnflaten.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Sondre Nordstad Moen er Europas raskeste maratonløper.
Fart, smerte og vilje – slik kommer han seg gjennom løpets 42.195 meter.
01:37 Min
Publisert: