Det er 40 år siden shuttletankerne i Nordsjøen ble pålagt å installere nødslepeutstyr. For 20 år siden ble alle større tankskip i verden pålagt det samme. Men de stadig flere cruiseskipene langs norskekysten seiler fortsatt uten slikt utstyr.
– Da vi kom tilbake på jobb etter å ha fulgt dramaet som holdt på å ende i havari for «Viking Sky» utenfor Hustadvika, var det store samtaleemnet hvorfor i all verden ikke slike skip også er pålagt å ha utstyr for nødslep. Det er rart, sier Høye Høyesen (53).
Krav i Nordsjøen for 40 år siden
Høyesen er sjef for MacGregor Norway, milliardkonsernet med base på Sørlandet med særlig kompetanse innen utvikling og produksjon av dekkmaskineri, kraner og forankringssystemer til shipping og offshore.
Høyesen husker godt «Braer»-ulykken ved Shetland i 1993 der 85.000 tonn råolje havnet i sjøen.
– Det lå et norsk ankerhåndteringsskip tett opptil havaristen, men fordi tankskipet var uten kraft, var det umulig å få halt om bord en skikkelig trosse. Vi jobbet i tiden etter «Braer»-ulykken aktivt for å få innført et krav om nødslep for alle tankskip, noe bøyelasterne i Nordsjøen jo ble pålagt allerede i 1979, sier Høyesen.
Sjøfartsdirektoratet tok dette videre til FNs sjøsikkerhetsorganisasjon IMO og påla alle tank- og gasskip på over 20.000 tonn å ha installert nødslep innen 1999.
– Men store cruiseskip med flere tusen passasjerer og store tanker bunkersolje og diesel kan altså fritt ferdes i skjærgården vår, ved Svalbard og helt opp til iskanten i nord uten slikt utstyr. Det er merkelig når vi tenker på risikoen for en gigantisk katastrofe for både miljøet og for passasjerer, mener Høyesen.
Bør legge press
Høye Høyesen sier slikt nødslepeutstyr typisk koster fra en halv til halvannen million kroner per skip.
– Det er altså småpenger dette handler om. «Viking Sky» hadde ikke en fungerende vinsj som kunne trekke opp en trosse. Hadde skipet hatt nødslep installert, er jeg temmelig sikker på at skipet ville vært under slep mange timer tidligere, sier Høyesen.
– Et slikt krav også til cruiseskip er vel også av stor kommersiell interesse for dere som produserer slikt utstyr?
– Det er ikke derfor jeg tar dette opp. Jeg mener Norge burde gå i bresjen for et slikt påbud.
– Du mener Sjøfartsdirektoratet?
– Ja, men også sentrale politikere. Det bør blir et politisk press her, særlig nå som Norge blir en stadig større cruisedestinasjon, mener Høyesen.
Vurderer påbud
Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) holder døren åpen for at det kan komme en slikt krav.
– Dersom etterforskningen etter «Viking Sky»-hendelsen viser at det hadde vært formålstjenlig med nødslepeutstyr også på cruiseskip, bør vi ta dette videre inn i sjøsikkerhetsarbeidet i IMO for vurdering av om et påbud er veien å gå, mener han.
Tyske myndigheter tok allerede i 2002 initiativ i IMO med sikte på å innføre krav som nødslepeutstyr på alle handelsskip inkludert cruiseskip uten at dette så langt har ført til et påbud.
– Det er helt klart at dette med slep var noe vi også fulgte med interesse under selve hendelsen, sier kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet med henvisning til «Viking Sky»-episoden.
Han sier de nå trolig vil avvente rapporten fra Statens havarikommisjon for transport før de konkluderer med om det er temaer som en bør gå grundigere inn i.
– Når det i dag ikke er samme krav til slepeutstyr på passasjerskip som lasteskip, så henger dette og sammen med at passasjerskip har en rekke andre sikkerhetskrav, men dette kan dukke opp som tema igjen etter en slik hendelse, enten på initiativ fra oss eller som en kombinasjon med funn i havarikommisjonens rapport, sier Aarhus. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.