"All the leaves are brown and the sky is grey"
The Mamas and The Papas: California Dreaming
Som brukne fingre ligger kvist og greiner strødd på våt asfalt. Høststormen har flådd barken av trærne og slått knockout på trafikklys og garasjeporter. Folk holder seg innendørs. Det er en mørk og trist dag; perfekt for en tur i Silicon Valley.
Silicon Valley har mange kilder til berømmelse, men drømmeferier er ikke en av dem. Likevel er dalen stinn av ting å se. For å verdsette noen dagers sightseeing blant tekno-templene behøver du ikke en gang være skikkelig nørd, selv om det hjelper.
Hvis du er en nørd, har San Jose et av verdens gildeste tekniske museer. Du kan besøke Intel-konsernets eget museum, du har Stanford-universitetet og NASAs mange forskningsinstitutter, det finnes et senter for kontakt med folk på andre planeter, og en permanent søppelutstilling.
Hvis du bare er tørst, er du i Nord-Californias eldste vindistrikt, med smaking og festivaler. Engang ble dette kalt "dalen til hjertets lyst". Mer hjertemedisin finnes i åsene, med skoger og stier langt fra folk og fabrikker.
Er du filmfrik, kan du besøke tomta der Arnold Schwarzenegger sprenger Cyberdyne Systems i lufta i "Terminator 2" før selskapet rekker å oppfinne den ukontrollerbare computeren Skynet.
Er du bilidiot, er du blant venner. Silicon Valley er et bra utstillingsvindu for state-of-the-art firehjulstrekkere og andre prestisjebiler, selv om det unektelig var mer å se på før it-aksjene krasjet.
Og til å navigere mellom alt dette og enda mer, har du "Silicon Valley Handbook" av Martin Cheek.
"Silicon Valley er ofte blitt sammenlignet med renessansebyen Firenze. Som Leonardo da Vincis og Michelangelos hjemby, er den fylt av oppfinnelser og eventyr, modige og geniale, risiko og belønning, suksess og fiasko."
Det er en nøktern og nyttig reisehåndbok, som kom ifjor. Men følger du den slavisk, går du glipp av Oracle Corporation, grunnlagt av Larry Ellison i 1977. Oracle er blant annet markedsleder i programvare for databaser og e-handel. Hovedkvarteret ligger strengt tatt ikke i Silicon Valley, men som vi skal se, spiller denslags mindre rolle.
Larry (57) er ikke å se. Men det finnes en vits om ham.
Hva er forskjellen på Gud og Larry Ellison?
Gud tror ikke han er Larry Ellison.
Men kanskje har Ellison engang trodd han var trollmannen i Oz. Oracles hovedkvarter i Redwood Shores er som smaragdbyen fra eventyret, en serie formfullendte, futuristiske bygg rundt en kunstig innsjø. Det er pent i 500 Oracle Parkway.
Ellison har falt hardt sammen med Nasdaq-indeksen. Han er nå bare den fjerde rikeste amerikaner på Forbes-listen. Nettoverdien hans er barbert fra 58 milliarder dollar ifjor, da han var nest rikest, til 21 milliarder i år.
Kanskje er Ellison og bygger på sitt nye hjem i Woodside ikke langt unna. Der skal det bli romslig og godt, med ti bygninger, kunstige innsjøer og en japansk-inspirert park. Som nabo får han en rekke it-kakser og ikke minst Neil Young, skaperen av "After the goldrush" som aldri er en helt uaktuell sang i Silicon Valley:
"I was lying in a burned out basement
With the full moon in my eyes"
Dessuten får Ellison kort vei til Buck’s Restaurant, der tusenvis av sensasjoner, emisjoner og transaksjoner er blitt til over en power breakfast. Restauranten ligger heller ikke i Silicon Valley, men konkurrerer om å være dalens storstue likevel.
På buckswoodside.com skriver innehaveren om hvem som er innom. Derfor vil du kanskje heller gå på mer anonyme Fish Market, som har flere utmerkede restauranter i Silicon Valley. En av dem, i Palo Alto, er rett rundt hjørnet fra Hewlett-Packard, teknologikjempen som ble startet i en garasje her i nabolaget og fikk Walt Disney som en av sine første kunder. Garasjen er bevart som historisk minnesmerke. Mange mener at det var her Silicon Valleys vugge sto.
HP-sjefen Carleton Fiorina (47), USAs mest prominente forretningskvinne, er ikke å se. Kanskje er hun i tvekamp med Hewletts og Packards etterfølgere, som ikke liker Carly’s planer om å skape klodens største pc-produsent gjennom fusjonen med Compaq.
"You have zero privacy, anyway."
Scott McNealy, Sun-sjef
Like ved ligger Stanford University, hovedleverandør av kloke hoder til dalens selskaper - for eksempel Sun Microsystems, som ikke har noe med solen å gjøre, men står for Stanford University Network. Dette er seriøse datatyper som driver med stormaskiner, operativsystemet unix, programmeringsspråket java og andre heavy saker. Sun-sjefen Scott McNealy (47) er ikke å se. Kanskje driver han fremdeles brannslukking etter sin herostratisk berømte uttalelse i 1999 om at privatlivets fred er en tapt sak på internett. McNealy, som går for å være en av dalens minst formelle og mest ungdommelige sjefer, er nummer 267 på årets Forbes-liste.
"Du har ikke lyst til å forveksle silicon og silicone."
Silicon Valley Handbook
Silicon Valley er et usedvanlig glupt uttrykk. Det forteller at dette er verdens største forekomst av fabrikker som produserer databrikker, hvor en krystallisert form av grunnstoffet silisium (engelsk: silicon) er en viktig ingrediens. Ren silisium er det vanligste stoffet i jordskorpen, nest etter oksygen. Det har atomnummer 14 og finnes særlig i sand og stein.
Det vi på norsk kaller silikon og forbinder med plastisk kirurgi, er derimot en kjemisk forbindelse som på engelsk heter silicone. Det brukes også i harpiks, tetningssmaterialer og denslags. I fremtiden vil kanskje et nytt navn presse seg frem sammen med bioteknologi- og nano-teknologiselskapene som de siste årene har dukket opp i dalen
Det finnes mange sterke meninger om hva og hvor Silicon Valley er. Det står ikke noe om Silicon Valley på vanlige kart, og navnet betyr ulike ting for ulike mennesker. Men mange forbinder nok Silicon Valley med grøten av høyteknologisk industri, overprisede forsteder og motorveienes brede bånd, som har presset frukthager, vinmarker og vanlige folk ut av Santa Clara-dalen sør for San Francisco.
Egentlig inneholder grøten småbyer med vakre navn som Sunnyvale og Menlo Park. Men de ser ikke ut som byer. Hvor bygrensene går og hvor sentrum finnes, er nesten umulig å se uten god trening. Unntaket er dalens største by, San Jose, som faktisk har et tydelig og forfrisket sentrum. Midt i byen ligger nørdens Nirvana, det mangofargede Tech Museum, og ikke minst Adobe Systems, selskapet bak Photoshop-programmet som bildene på denne siden er behandlet i, og Acrobat, som du bruker til å lese dokumenter på nettet.
Silicon Valley er ikke verdens tydeligste dalføre. Det er vanskelig å orientere seg og lett å kjøre seg vill. Her og der er det mulig å se litt av dalsidene hvis du tør å heve blikket fra trafikken. Det er derfor Mountain View heter Mountain View.
Men regel nummer 1 i Silicon Valley er: Ikke hev blikket fra trafikken. Nær 4000 mennesker dør på veiene i California hvert år. Santa Clara County, hvor nesten hele dalen ligger, er nest farligst, etter Los Angeles.
"Even suicide is cheaper out here. The California motorist will, on the average, knock off three pedestrians a month."
Groucho Marx (1949)
Uansett - her ved fjellutsikten ligger Netscape Communications. Netscape ble grunnlagt 1994 av Jim Clark. Tidligere hadde han startet et annet viktig selskap i nabolaget, Silicon Graphics, selskapet bak de sterke maskinene som blant annet har gitt oss dinosaurene i Jurassic Park. Nå slo han seg sammen med Marc Andreessen, oppfinneren av den revolusjonerende nettleseren Mosaic. Marc er han du pleide å få email fra når du installerte en ny versjon av Netscape. Med pionerprodukter som Navigator og Communicator har de anskueliggjort nettet for de fleste av oss, og inspirert Bill Gates til å lage en etterligning: Microsoft Internet Explorer.
Netscape er datterselskap av underholdningsgiganten America Online etter et oppkjøp i 1999. AOL er basert i Virginia. Microsoft sitter i Seattle, mens markedslederen i pc, den digitale cowboyen Michael Dell, holder til i Texas. Likevel har alle de tre enorm innflytelse i Silicon Valley gjennom produkter og eierskap. De illustrerer hvorfor dette ikke bare et fysisk sted. Det går også an å tenke seg at Silicon Valley er en sinnstilstand, utformet av teknologi og økonomi, kreativitet og grådighet, menneskelige og industrielle nettverk. Da blir dalen like grenseløs som internettet Silicon Valley har bidratt så mye til å utvikle, mens bredbånd og mobile maskiner blir den naturlige forlengelsen av dalens tette vev av motorveier.
Fysisk nærvær spiller likevel en rolle. Ingen andre steder i verden har over tid hatt en tilsvarende miks av kloke hoder og smarte penger. Industrilokomotivene, Stanford-universitetet og forskningsinsitusjonene har bestøvet hverandre gjennom generasjoner, godt hjulpet av diskrete firmaer i Sand Hill Road - bedre kjent som Venture Capital Row. Det er som i regnskogen - et unikt habitat som frembringer unike arter, og hvor skogbranner rydder plass for ny vekst. Akkurat nå er dalen strødd med vrakgodset fra dotcom-aksjenes krasj men det var nedturer også i 1990, i 1985 og i andre uår.
"Arbeid i dag er nødt til å være halvparten arbeid og halvparten lek. Vi tilbringer jo hele livet på jobben."
Po Bronson "The Nudist on the Late Shift"
Et ektefødt barn av dette økosystemet, som definitivt har hatt sin del av opp- og nedturer, bor i Infinite Loop nummer 1. Infinite Loop er datakode som får noe til å gjenta seg, eller gå rundt og rundt.
Det er også navnet på veien som går rundt Apple Computer i Cupertino. Hovedkontoret ligger i nummer 1. Det er mulig at flagget over inngangspartiet ikke er det største i California, men det er i hvert fall, som Apples gründer og guru Steve Jobs ynder å si, "insanely great".
Regnbuefargene i Apples logo er erstattet med kjøligblå aqua som dominerer det nye operativsystemet for Macintosh-maskiner, OS X, og er flittig i bruk rundt på Apples campus. Basketballbanen der Apple-sjefene går for å spille seg til inspirasjon, er lett å få øye på.
Men Steve, nummer 158 på Forbes-listen i år, er ikke å se. Kanskje er han opptatt med å skrive brev og klage over forliket mellom USAs konkurransetilsyn og erkerivalen Microsoft, som attpåtil eier litt av Apple. Men han er nok helst i gang med å drømme opp nye sinnsvakt svære produkter. Mac-butikken tvers over gaten er full av dem, og reklamerer for Ipod - en liten mp3-spiller til fem tusen kroner som kan lagre 1000 låter for deg.
Hverken Apple eller de andre tekno-templene i Silicon Valley tar imot besøk. Men du kan slå to fluer i et smekk:
Fry’s Electronics Store selger omtrent alt som lages i dalen, og flere av butikkene i Fry’s-kjeden er bygget i tempel-stil. Den i Campbell er en bisarr etterligning av Luxor i Egypt. Fra en sarkofag rekker en mumie frem et fat med de nyeste dingser fra Casio. En sfinks ruver over kartongstablene med Windows XP; Nefertiti viser vei til printerblekk og telefonskins. Andre Fry’s-forretninger er inspirert av babylonsk kultur, maya - og ville vesten.
Kjeden Charles Fry startet i sin tid, solgte dagligvarer. Men etter at sønnene overtok, er det datavarer det går i – pluss andre livsnødvendigheter som cola og toalettpapir. Forretningsideen er å være selve Butikken for menneskene i Silicon Valley, og ligge lavest i pris. Fry’s i Campbell er svære greier; målt mot Mac and Carry ved Ullevål Stadion minner den nok mer om Ullevål Stadion.
Det er dimensjoner også over porsjonene på El Burro, en kjent meksikansk restaurant rett rundt hjørnet. Det skimrer armanisk ved nabobordet der tre solbrune herrer med hake spiser og prater: Power lunch in progress.
"Ikke vent å finne pc-kontakter i lyktestolpene, epost-terminaler i stedet for postkasser på gatehjørnene, eller noe sånt."
Silicon Valley Handbook
Mye av det som får Silicon Valley til å tikke, synes ikke på overflaten. Det foregår på styrerommene, på nettet, i mobiletelefoner mellom biler, på pink slip parties der nybakte arbeidsløse bygger nettverk. Menneskene i Silicon Valley ser ut som vanlige amerikanere - de har bare unntaksvis antenne på hodet, og bærer ofte preg av mange besøk hos Dunkin’ Donuts. Utenfor de rene industrisonene er gatene i Silicon Valley sjokkerende lik andre gater i Amerika - overdådig brede, med møbelbutikker, restauranter og Blockbuster Video. Selv om dette er de dyreste strøkene i den rikeste delstaten i den største økonomien i verden, er plassen forbløffende dårlig utnyttet. "Urban sprawl", utflytende bebyggelse, er en samfunnsykdom i Amerika og California er intet unntak.
Selv internett-kafeer er det færre av her enn ellers, siden så mange drasser rundt på egne maskiner. Ta Caltrain, lokaltoget mellom San Jose og San Francisco, der annenhver passasjer sitter og jobber med den bærbare. I de toetasjers vognene på Caltrain kan du til og med sitte oppe og smugtitte på hva de nede har på skjermene sine. Eller kikk ut av vinduet på alle uteliggerne Bay Area har i bakgården.
"It’s a junkyard out there."
Overskrift i tidskriftet Fortune’s nyhetsbrev "Valley Talk"
Caltrain er en overlevning etter den store massakren av USAs kollektivtrafikk midt i forrige århundre. For å øke markedet for privatbilen kjøpte selskaper som General Motors, Standard Oil og Firestone opp jernbane- og sporveisselskaper og la dem ned fortere enn svint. Få steder er konsekvensene av disse herjingene mer synlige enn i Silicon Valley, hvor bilen er hellig og folk snakker om trafikken slik vi snakker om været.
Heldigvis begynner myndighetene å ta til vettet. Fra sentrum av San Jose løper nå en ny sporvei ut til verdens største nettverksbygger, Cisco Systems. Cisco lager kabler, sentraler og annen moro som internett er bygget opp av. Ikke overraskende har Cisco hatt mye å gjøre i det siste, og selskapet fyller en hel by på egenhånd. Toppsjef og styreformann John Chambers (51) er ikke å se. Kanskje han er i Kina og bygger nettverk på Cisco’s neste store marked. Chambers var nummer 274 på Forbes-listen over rike amerikanere ifjor, men er ikke med i år. Derimot synes han godt på listen over de best betalte: Fjerdeplass.
"Ved århundreskiftet var begrepet "arbeiderklassen" gått ut av bruk i USA. Den gjennomsnittlige elektriker, klimaanlegg-mekaniker eller innbruddsalarm-reparatør levde et liv som ville fått Solkongen til å måpe."
Tom Wolfe: Hooking Up
Herfra er det kort vei tilbake til en annen liten by som er fylt av Intel, giganten innen brikker og prosessorer. Intels historie speiler Silicon Valleys historie. Selskapet ble skapt i 1968 av Robert Noyce og andre unge ingeniører som hadde brutt med forsvarsleverandøren Fairchild og dannet en arbeidsplass uten slips og sjefskantine, men med aksjeopsjoner. Hvis du lurer på hvorfor alle nesten alle bilder av Intels hovedkvarter er like, er det fordi selskapet har offisiell standplass for fotografer.
Andy Grove, Intels legendariske styreformann og med-gründer, er ikke å se. Kanskje er han på signeringsferd for sin nye bok, Swimming Across, som handler om hans barndom på flukt fra holocaust og senere fødelandet Ungarn. Det er heller ikke noe å se til Ken Hamidi, som en gang fikk sparken fra Intel og nå driver elektronisk krig mot sin tidligere arbeidsgiver. En domstol har nektet Hamidi å drukne Intel med titusenvis av e-poster, men han får fortsatt lov til å levere dem manuelt, for eksempel med hest og vogn - noe han faktisk har gjort.
Hvor lang tid turen i Silicon Valley tar, er helt avhengig av hvor ofte du støter på det aller mest typiske for Silicon Valley: Trafikk-kork. For vår del går det mot kveld, det er på tide å ta den ensomme, sceniske omveien tilbake mot San Francisco gjennom skogene som kler Los Altos Hills. Det siste vi ser nede i dalen er et prangende skilt utenfor en kirke, som presten neppe har valgt tilfeldig:
HOPE OUT OF CHAOS.
most@dn.no(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.