Verden som helhet er på nytt i gang med å ruste opp etter at finanskrisen i flere år førte til kutt i forsvarsbudsjettene.
– Verden er en konfliktfylt plass. Uro mellom landene, men også økonomien forklarer opptrappingen, konstaterer Sam Perlo-Freeman, som leder prosjektet for militærutgifter ved Stockholm International Peace Research Institute.
USA i særklasse
USA, som nå sender soldater til Baltikum for å avskrekke Russland, bruker fortsatt mer på militæret enn noen andre land i verden, viser Sipris oversikt.
Det amerikanske forsvarsbudsjettet var i fjor på nærmere 5.000 milliarder kroner, noe som rett nok var en nedgang på 2,4 prosent fra året før.
Kina øker mest
Kinas forsvarsbudsjett var til sammenligning på i underkant av 1.800 milliarder kroner, men vokste med 7,4 prosent fra året før. Det var mer enn noe annet land.
– Spenningen i forholdet til Japan har også gjort at Kina er mer på vakt nå, sier han.
Perlo-Freeman tror ikke at Kina vil passere USA med det første, målt i forsvarsbudsjettet.
– Det gjenstår å se. I så fall blir det på lang sikt. Alt beror på den økonomiske veksten i landet, sier han.
Russland gjenreiser
Russland brukte ifølge SIPRI drøyt 550 milliarder kroner på forsvaret i fjor, en økning på 7,5 prosent fra året før.
Foruten konflikten med Ukraina, er Russland nå i ferd med å gjenreise sitt forsvar til fordums storhet, mener Perlo-Freeman.
Midtøsten unntak
Saudi-Arabia brukte likevel mer på våpen og militært utstyr enn Russland i fjor, nærmere 730 milliarder kroner, noe som var en økning på 5,7 prosent fra året før. Landet, som er hardt rammet av lave oljepriser, bruker nesten 14 prosent av landets BNP på våpen og militære.
Selv om militærutgiftene øker, bruker fortsatt 80 prosent av verdens land mer penger på helsevesenet enn på forsvaret. Midtøsten er et unntak, for der er det omvendt, konstaterer SIPRI.
Irak stiller i særklasse og økte i perioden 2006 til 2015 sitt forsvarsbudsjett med hele 536 prosent.
Kutter
Afrikanske land reduserte de samlede militærutgiftene med 5,3 prosent i fjor, etter jevn økning det siste tiåret.
Først og fremst Angola og Sør-Sudan står for reduksjonen, noe prisfallet på olje har tvunget dem til, tror Perlo-Freeman.
Latinamerikanske land brukte også mindre, og nedgangen var ifølge SIPRI på 2,9 prosent fra året før.
Vesteuropeiske land kuttet også i forsvarsutgiftene, men fjorårets kutt på 1,3 prosent var imidlertid det laveste på fem år.
Utrydde fattigdom
– Dersom man brukte mellom 9 og 13 prosent av verdens militærutgifter kunne man ha utryddet ekstrem fattigdom og sult i verden innen 2030, mener Perlo-Freeman.
– Det viser hvilke enorme summer som brukes på forsvar i verden, sier han.
Selv om det i fjor ble brukt mer på våpen og militært utstyr enn året før, er Perlo-Freeman usikker på om dette var begynnelsen på en ny epoke med opprustning.
– Det er vanskelig å si. På den ene side har vi konflikter, men på den andre siden har vi en urolig økonomi, sier han.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.