Regjeringen bør merke seg budskapet fra OECD og IMF om at skattekutt er problematisk fordi det bidrar til større ulikheter, mener LO.

– OECD og IMF fokuserer i økende grad på inntektsulikhet som et stort problem. For lav skatt på de rikeste er en viktig del av problemet. Arveavgift og formuesskatt kan være en del av løsningen, skriver LO i et ferskt notat.

Onsdag legger regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett, som vil gi en ny pekepinn på hvilken økonomisk kurs Norge kommer til å følge fremover.

For Høyre/Frp-regjeringen er redusert skattetrykk et helt sentralt løfte. Regjeringen har allerede redusert formuesskatten og fjernet arveavgiften for å oppfylle valgløfter og skape økt aktivitet i økonomien.

– Regjeringen går motsatt vei av den retningen internasjonale organisasjoner som OECD og IMF er i ferd med å orientere seg, sier LO-økonom Knut Thonstad.

– Motsatt retning

Thonstad mener debatten i Norge ligger litt etter internasjonale tendenser.

– Man har tradisjonelt vært opptatt av hvordan skatt påvirker insentiver for å spare eller å jobbe. Men det er økt oppmerksomhet rundt økende ulikhet, spesielt at toppen trekker fra, sier han.

– Mye av utviklingen i skjevhet internasjonalt skyldes arvet formue. Arveavgift er en avgift som i spesiell grad treffer de litt større formuene. Både IMF og OECD peker på arveavgift som en mulig avgift på de rikeste, sier Thonstad til NTB.

Seniorrådgiveren peker på at det er vanskeligere å få løst samfunnets problemer når inntektsforskjellene og dermed ulikhetene øker.

LO skriver i sitt notat at økt ulikhet «svekker fremgang og investeringer i helse og utdanning, reduserer politisk stabilitet, reduserer sosialt samhold i det å møte økonomiske kriser».

Større andel til de rikeste

Denne uken viste en rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) at fra 1980 til 2012 økte inntekt før skatt i nordiske land for den ene prosenten med høyest inntekt fra 5 til 7– 8 prosent av samlet inntekt.

I mange andre land, ikke minst i USA, er trenden langt tydeligere: De aller rikeste forsyner seg med en stadig større del av den totale inntekten.

– Bekymringen i IMF og OECD er at det ikke er noen tegn til at denne tendensen skal stoppe opp, sier Thonstad.

For mange land, dog ikke for Norge, gir skattekutt også problemer for statsfinansene, noe eurokrisen tydelig har vist.

Mange forhold

Ifølge Thonstad kan økte inntektsforskjeller bidra til å forklare boligkrisen i USA som foranlediget finanskrisen i 2008/2009.

– Store forskjeller gjør at du får veldig store ubalanser i finansmarkedene. De som blir stadig rikere, låner ut pengene til de lenger ned i inntektsfordelingen, sier han.

LO-økonomen peker likevel på at de økte inntektsforskjellene også skyldes en rekke andre forhold. Globaliseringen fører til et større press for at lønn på arbeid skal bli likere overalt, og at kapitalavkastningen går opp. Globalisering fører også til at de største selskapene står igjen med en uforholdsmessig stor gevinst, påpeker Thonstad.

– Vinnerne i den globale økonomien blir ekstra belønnet når man får et slikt globalt marked, sier han.


Les også:  Jensen: – Alle har fått lettelser på skatten

 

  Solberg: - Tegn til skyer rundt oss

Finn frem til andre spareprodukter (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.