I Stortingets finanskomite er det intense forhandlinger for å komme i mål med den store skattemeldingen som etter planen skal avgis 14.april.

En ting alle partiene likevel ser ut til å være enige om, er at forslaget som vil innebære forskjell i beskatning ved investeringer i såkalt fondskonto og direkte investeringer i aksjefond - ikke vil bli videreført.

Det opprinnelige forslaget fra Regjeringen innebar at alle som sparer i aksjer og aksjefond i løpet av de neste to årene ville få ti prosentpoeng høyere skatt på gevinsten enn de som sparer via produktet fondskonto.

Ulik beskatning er en uting

Saksordfører Siri Meling (H) i Finanskomiteen går langt i å antyde at skatteulikheten mellom direkte investeringer i fond og kjøp av såkalt fondskonto ikke vil overleve behandlingen i Stortinget.

-  Nå skal ikke jeg forskuttere det som kommer, men det er ikke noen hemmelighet at mange partier er opptatt av dette. At tilnærmet like spareformer har ulik beskatning er en uting, sier Meling.

Årsaken til den store skatteforskjellen er at investeringer gjennom fondskonto defineres som et forsikringsprodukt. Ved å investere i aksjer, renter eller eiendom gjennom en fondskonto kan man bytte fond eller selge aksjer. Skatt utløses først når pengene tas ut av kontoen.

Sterk vekst i salget

Den store skatteforskjellen har vært et gullargument for finansselskapene og  gjort at selskaper som DNB, Nordea og Storebrand har markedsført produktet fondskonto (investeringskonto/pensjonskonto) knallhardt de siste måneden. Ifølge statistikken til Verdipapirfondenes forening (Vff) har de tre selskapene hatt en økning på rundt 30 prosent i spareprodukter med fondssvalg de siste tre månedene.

- Statistikken inneholder også innskuddspensjon, men veksten er en klar indikasjon på at også salget av fondskonto har vokst, sier administrerende direktør Bernt S. Zakariassen i Vff.

Investeringsselskapet Nordnet tilbyr også fondskonto-produktet, og kan melde om en dobling av salget av dette produktet i  år, sammenlignet med samme periode ifjor.

- Kundene søker til produkter med lavest mulig skatt, sier leder Anders Skard i Nordnet.

Administrerende direktør Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest mener skatteulikhet er uheldig . Foto: Eivind Senneset
– Administrerende direktør Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest mener skatteulikhet er uheldig . Foto: Eivind Senneset (Foto: Eivind Senneset) Mer...

-Et bastardprodukt

Flere finansselskaper som ennå ikke tilbyr produktet, håper på en rask avklaring fra Stortinget om skattleggingen. Administrerende direktør Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest har ikke begynt å tilby produktet ennå, og vil ikke gjøre dette før det blir en avklaring på skattespørsmålet.

Kjerpeseth mener man gjør småsparerene en bjørnetjeneste hvis man ikke gjøres oppmerksom på at skatteforskjellen kan være av midlertidig karakter.

- Dette er jo et bastardprodukt som ene alene er skrudd sammen for å spare skatt, og generelt kan man jo si at produkter som går gjennom flere mellomledd er dyrere produkt for kunden. Vi tenker det er behov for en rask avklaring sånn at både kunder og banker vet hva man skal forholde seg til, sier Kjerpeseth.

Han mener at enkle transparente produkter er langt bedre for småsparere enn produkter som er pakket inn i flere konstruksjoner.

Gavepakke

Flere økonomer, som Jon Mjølhus og Agnes Bergo har advart småsparere om å ukritisk investere i fondskonto. Daglig leder Agnes Bergo i det uavhengige rådgivingsselskapet Pengedoktoren kaller forslaget fra regjeringen en gavepakke til finansnæringen.

– De nye skattereglene er en gedigen gavepakke til forsikringsselskaper og banker som selger aksjeinvesteringer gjennom forsikringer. Men finansbransjen gjør selvsagt ingenting gratis. Både forsikringer og administrasjon av fondskontoen koster penger, sier Bergo.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.